Gjesteskribent

Av Nina H. Østlie

Vi lever i en selvnytelsens tidsalder – og det beste vi vet er å kose oss. Vi koser oss ikke bare i helgene og på ferie, noen av oss avstår til og med fra å få barn fordi det kan gå utover vår egen kos. Og vi koser oss i uken, mange vil helst jobbe mindre slik at vi får mer fritid til å kose oss på. Noen koser seg attpåtil på jobb; de koser seg med karrieren sin.

Vi er så opptatte av å kose oss at selv det offentlige ordskiftet forventes å være hyggelig. For eksempel er det koselig å påpeke rettigheter, mens det er ukoselig å påpeke plikter. Generelt bør enhver samfunnsdebatt være trivelig, og om vi absolutt må komme med kritikk bør vi først og fremst kritisere på en koselig måte eller ha hyggelige motiver for å kritisere. Konfrontasjoner er det hovedsakelig best å unngå, for det blir så dårlig stemning av det.

Det koseligste av alt er å være venner med alle. Og for å være venner må vi ha en god dialog. Det finnes visstnok ikke grenser for hva vi kan bruke dialog til, enda det ikke later til at vi har noe svar på hva vi egentlig regner med å få ut av en hyggestund rundt dialogbordet. Bortsett fra at dialog får det til å se veldig koselig ut på overflaten, da.

Det er heller ingen vi har noen betenkeligheter med å ha en dialog med. I Norge er det mange som for eksempel synes at teologen Yusuf al-Qaradawi er en stor tenker og en tolerant mann. Derfor går vi i dialog med ham, slik at han kan kose seg sammen med oss. Det skal få både ham og oss til å føle en form for fellesskap, og fremme forståelse for hverandres forskjellige synspunkter. Da sier vi stolt at vi har funnet en felles plattform.

Og det er akkurat her jeg blir så ukoselig at jeg lurer på hvilken felles plattform vi overhodet kan forventes å stå på sammen med en mann som er en notorisk jøde-, kvinne- og homsehater. Og som hverken godtar ytringsfrihet, likestilling eller det sekulære samfunn.

Hvordan oppnår vi en felles forståelse med en slik mann – blir han kanskje litt mindre fiendtlig innstilt til likestilling og jøder hvis bare vi er så hyggelige at vi lover ham å bli litt mer fiendtlig innstilt til samme?

Men mest av alt lurer jeg på hvorfor vi i det hele tatt vil ha noen dialog med sånne mennesker, har han kan hende noen synspunkter som er trivelige? Er det noe vi kan eller vil lære av ham? De som er interessert kan lese om mesteparten av det al-Qaradawi har å lære bort på nærmeste bibliotek – i en historiebok om europeiske mørkemenn i tiden før naturfenomenet opplysning plutselig inntraff.

Det hender dessverre rett som det er at enkelte har så usympatiske og ukoselige meninger at de fremfor alt bør konfronteres med nettopp det. Vi bør i alle fall ikke presentere dem som hyggelige venner som resultat av en dialog som nødvendigvis er og må bli totalt meningsløs, gitt standpunktene vedkommende regelmessig gir uttrykk for.

Men slikt er det langt fra koselig å tenke. Det kan kanskje være en viss trøst i at der er og har vært verre mennesker enn ham; enda det stadig er noen som mener at Pol Pot var en kjernekar, og noen som synes at Hitler var en fornuftig mann. Dem kan vi heldigvis ikke inngå noen større dialoger med lenger, enda noen sikkert ville likt å være venner med dem også. Jeg mener forresten å ha lest at noen fikk betale dyrt for andres vennskapelige og koselige holdning til de to herrer, men det er antagelig bare propaganda fra utrivelige anti-dialogister. Det er nok mulig jeg har en rem av huden, for i tillegg til at jeg ikke likte de nevnte herrer, kan jeg aldri tenke meg at jeg ville likt dem som gikk i dialog med dem noe særlig heller.

Hva angår kos tyder for øvrig forskning på at for mye ikke er utpreget bra for helsen. Koser man seg ofte i sofaen og samtidig koser seg med for mye god mat, røyk, dram, salt og sukker, kan man for eksempel pådra seg hjerte- og karsykdommer. Det er praktisk talt fullt mulig å dø av å kose seg.

Å ha det for koselig kan altså ikke sies å være utelukkende positivt – for mye av det gode kan være direkte usunt og livsfarlig. Kan det tenkes å være tilfelle med noe så koselig som dialog også?

I så fall kan vi trygt si at uttrykket «å kose seg glugg i hjel» får en helt ny og lite koselig mening.