Kommentar

Bernard Kouchner var en skuffelse. Det var ingen forelesning eller foredrag, knapt nok et kåseri. Mer flanering gjennom hans livshistorie. Han kom aldri lenger enn til Biafra-krigen egentlig. Interessant nok hvis det var blitt plassert i en sammenheng.

Sammenhengen skulle vært historien om hvordan fenomenet humanitære intervensjoner ble til. Kouchner har utvilsomt spilt en viktig rolle, både som stifter av Leger uten Grenser og Verdens Leger, og som statsråd under Mitterrand. Men da beveget han seg fra opposisjonell til å bli dus med Makten, og i Frankrike gir det en helt egen nimbus og væremåte. Man får det litt opphøyde ved seg, og uvegerlig snakker man «ned» til publikum, om aldri så vennlig. Ubehageligheter som Frankrikes støtte til Rwandas hutu-regjering fordunster, akkurat som Mitterrands tvilsomme rolle. Hvorfor måtte Kouchner på noen sekunder begynne å evaluere FNs generalsekretærer og deres innsats under de forskjellige kriger og folkemord i nyere tid? Det er igjen noe med en opphøyde posisjon, hvor det faller naturlig.

Men slik er ikke verden lenger. Den krever at man er seriøs og i øyekontakt. Ingen kan sette seg en pidestall. Mangel på struktur og substans gjorde at bare retorikken og poseringen ble igjen.

Kouchner ble etter foredraget spurt om opptøyene i forstedene. Han blåste. -Dont be interested in such a stupid fight. Stupid. New shame for us. It is stupidities, little things – fighting for power – part of politics.

Han fortalte en interessant episode. Da båtflyktningene la ut på havet og druknet i tusentall, var han på besøk hos Høykommissæren for flyktninger som den gang var danske Poul Hartling. Kouchner la ut om hvor mange som druknet. Da svarte Hartling:
-Men hvordan kan dere være sikre på at de drukner?

Kouchner er visstnok Frankrikes mest populære politiker. Han leker visst med tanken på å stille som presidentkandidat for sosialistene, skriver Tove Gravdal. Populære Ségolène Royal har ikke forstått at Frankrike må moderniseres. Kouchner liker å være den som forstår, som er up to date. Akkurat som han var for å fjerne Saddam, men mot måten krigen ble startet på, og nå sier han er for forhandlinger med Iran, og atter forhandlinger, samtidig som Vesten må forberede seg på krig. Det er budskap det er vanskelig å selge til dagens franskmennn.