Kommentar

På et sofistikert vestlig publikum virker det sikkert corny å dra til Asia og be landene legge større vekt på individuell frihet. Men det var det George W. Bush gjorde og han fortjener kredit for det.

For hans oppfordringer til fremfor alt Kina om å la borgerne få større frihet, falt ikke i god jord, ikke i Beijing, og ikke en gang hos allierte. I Asia holder man fasaden. Bush brøt med god tone.

«We encourage China to continue down the road of reform and openness,» Mr Bush said. «Men and women who are allowed to control their own wealth will eventually insist on controlling their own lives and their own future.
..
Turning to North Korea, he cited satellite pictures that revealed prison camps «the size of cities» and accused it of destabilising the region with its nuclear weapons programme.

North Korea and Burma, he said, had «not taken even the first steps toward freedom». Abuses by the Burmese military included «rape, torture, execution and forced relocation».

Miss Rice demanded that Burma’s neighbours do more to condemn its human rights abuses. «I understand that a lot of countries that are neighbours of Burma feel the need to engage them,» she said in Busan, South Korea, at the start of the Asia-Pacific Economic Co-operation summit.

«But I would hope that engagement also takes the form of being serious about the really quite appalling human rights situation.»

Det var altså ikke bare luftige ord, men konkret kritikk for ikke å bry seg om menneskerettssituasjonen i f.eks. Burma.

Vestlige skrupler er selektive. Svært få kjenner til at Kina bygger en ny svær jernbane til Tibet, som kommer til å drukne Tibet i han-kinesere. Tibetanerne er dømt til å gå under hvis dette får fortsettelse. Det kalles ellers imperialisme og kolonialisme, hvis USA er innblandet.

Bush tells Asian leaders they must embrace freedom