Kommentar

Seth Mydans har noen interessante betraktninger om Burma, og hva som gjør landet så spesielt. Det er sagt av flere at munkene har en spesiell plass, men det var først under lesningen av Mydans artikkel at jeg forsto hva det betød da munkene marsjerte med tiggerbollen opp ned: det var det samme som å si at de trakk deres anerkjennelse av juntaen tilbake.

Legitimitet i Burma springer ut fra munkene. Når de trekker den tilbake står generalene tilbake kun med rå makt. De er på grensen til å være fredløse i eget land.

The monks’ power comes instead from their role in bestowing legitimacy on the rulers.

«Legitimacy in Burma is not about regime performance, it’s not about human rights like the West,» said Ingrid Jordt, a professor of anthropology at the University of Wisconsin at Milwaukee and an expert on Burmese Buddhism. «It is something that comes from the potency and karma bestowed by the monks.»

«That’s why the sangha is so important to the government,» she said, referring to the Buddhist hierarchy and the spiritual status that its monks can convey. «They are actually the source of power.»

The junta has gone to great lengths to identify itself with Buddhism. Like their predecessors through the centuries, the generals have been busy building temples, supporting monasteries and carrying out religiously symbolic acts. In 1999, they regilded the spire of the Shwedagon Pagoda, which now glitters with 53 tons of gold and 4,341 diamonds on the crowning orb.

The gilding of the spire was a high-risk ploy for an unpopular regime, an act permitted only to kings and legitimate rulers. When the two-ton, seven-tier finial was added and the spire was complete, the nation held its breath, waiting for the earth to send a signal of disapproval through lightning or thunder or floods, Jordt said. But nature remained indifferent.

«Aung pyi!» the generals shouted. «We won!»

Men så raste korthuset sammen. Internasjonale medier har gitt inntrykk av at generalene vinner – og at ingen kan gjøre noe med det. Men inn kommer eksperter på Burma som sier, «nei, slik er det ikke». Generalene har brutt med autoriteten til legitim makt – munkene – og står nå ribbet tilbake. Det har eksistert en slags balanse mellom munker og hær. Men generalene brøt den da de gikk løs på munkene.

Selv om hæren ytre sett har vunnet, er det en Phyrrosseier. De er i virkeligheten tapere. Dette må også skremme andre ledere i regionen. I Kina er man opptatt av å ha himmelens mandat. Når keiseren mister det, mister folk tilliten til ham. Lederne i Beijing vet nok også å tolke maktkampen i Burma innenfor dens rette åndelige referanser, selv om journalistene ikke kjenner disse kodene. I Asia betyr de mye.

After the military clampdown on the monasteries last week, the streets of Yangon were mostly empty of monks. But their gesture of rejection of the junta, and the junta’s violent response, had changed the dynamics of Burmese society in ways that had only begun to play out.

The junta’s action «shows how desperate they are,» Jordt said. «It shows that they are willing to do anything at this point in terms of violence. Once you’ve thrown your lot in against the monks, I think it will be impossible for the regime to go back to normal daily legitimacy.»

In Myanmar, moral authority vs. guns
News Analysis