Kommentar

Jeg trodde knapt mine egne ører. Arne Treholt ble intervjuet i Ukeslutt om forhandlingene han og Jens Evensen førte med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Tenkte: det må være et opptak? Men nei, Treholt snakket om ukens intermezzo fra studio i Moskva.

Treholt ble dømt for å være sovjetisk spion. Han var Evensens statssekretær. Da Treholt ble avslørt, fikk Jens Evensen sjokk. Han hadde sett på Treholt som en sønn, fortalte han senere.

Vi som lurer på om programlederen kan være riktig vel bevart, får servert følgende spørsmål:

-Alle som hører dette husker hva som siden skjedde. Var det slik at du satt på begge sider av bordet den gangen?

Forventer de at Treholt skal tilstå at «joda, jeg forsynte dem med Evensens papirer»? Dette er ikke en gang naivitet. Det er å fornærme lytternes intelligens.

Å innkalle en kriminell i en sak han selv var part i, må sies å være brudd på de mest elementære journalistiske prinsipper. Eller mener NRK at Treholts forbrytelse ikke var noen forbrytelse? Eller forveksler de det med at Treholt har gjort opp med samfunnet. Habilitetsreglene er ikke opphevet av den grunn.

Treholt har dessuten opptrådt som forretningsmann i Moskva de senere år. Om disse bindingene vet vi ingenting.

I det større bildet: Navnet Treholt har en helt spesiell klang i de fleste normdmenns ører. Han var ikke en forretningsmann a la Finance Credit. Han var statssekretær for den norske regjeringen. Å hente ham inn som saksvitne og late som ingenting tyder på fullstendig mangel på dømmekraft. Og det rammer langt flere enn programlederen og redaksjonen.