Nytt

Det er nå klart at Russland har fremskyndet tidspunkt for sine krav på store deler av Nordpolen. Kravene fremmes formelt allerede neste år, og blir følgelig til en del av oppløpet som skal sikre Vladimir Putin optimal støtte foran det teatralske presidentvalget om åtte måneder. Det lover ikke godt for Norge.

Det er duket for en type konflikt om ressurser i Arktis der Norge risikerer å komme inn i en farlig bakevje, og kanskje må løse konflikten bilateralt med alt annet enn samarbeidsvillige russere. Det kan friste Putin og skikkelser som viseutenriksminister Sergei Ivanov (Han kan bli utenriksminister når Putin igjen blir president tidlig neste år) til å fremprovosere konfrontasjoner med Norge.

Lederne i Kreml har hatt lang tid på seg til å spille ut sine kort overfor det mest utsatte landet i nord, nemlig Norge. Et Norge som la mye av sin strategi da Arne Treholt var statssekretær for havrettsminister Jens Evensen.

Vesentlige deler av utkastet til FNs Havrettstraktat fra 1982 ble designet nettopp av Jens Evensen, da han hadde Arne Treholt som sin nærmeste partner. Faren for at deler av denne traktaten bærer i seg iboende konflikter som passer dagens Russland, kan ikke utelukkes: KGBs apparat var og er slik sammensatt at man neppe ville la en slik anledning for påvirkning gå fra seg.

I utenriksdepartementet satt også KGB-spionen Gunvor Galtung Haavik i hovedarkivet frem til 1977, og stjal vitale dokumenter, utvilsomt også om norske havrettsspørsmål.

Jens Evensen var havrettsminister i perioden 1974 til 1978. Treholt satt tettest på Evensen da denne laget store deler av utkastet til det som senere ble FNs Havrettstraktat. En traktat som symptomatisk nok ikke er ratifisert av Norges viktigste allierte, USA. Noe som er med på å bidra til at en konflikt med russerne i nord må løses uten at NATO har mulighet til å komme Norge til unnsetning.

Siden Norge ikke er med i EU, vil Norge bli stående alene hvis Putin flekser med musklene.

Én mulighet er en plutselig oppbygging av en stor russisk militærbase på Svalbard, en annen er en russisk militæroperasjon med kystvakt og marineskip fra Nordflåten inne i norske fiskerisoner, som favner hele 200 nautiske mil fra land, eller også i andre norske soner og interessefelt i Arktis. Det er allerede klart at mellom 8 000 og 10 000 nye russiske soldater og offiserer blir utplasserte på Kola, ikke langt fra norskegrensen. Alene dette er en spenningsoppbygging som Norge vil måtte svare på.

Dissens knyttet til havrettsspørsmål i nord kan med andre ord parkere Norge alene ved bordet, stilt overfor nye territorialkrav fra russisk side. Land som USA og Canada kjører i egne spor nå, ut fra krav disse landene selv mener å ha i Arktis. Disse landene vil imidlertid ikke legge frem sine krav før i 2013 og 2014.
Det er snart bare åtte måneder til Putin formelt igjen blir valgt som ny president i Russland. Umiddelbart etter dette kan det komme konkrete russiske krav på det meste av Nordpolen, skreddersydd for å konsolidere gamle tvistespørsmål om norsk havrett, og samtidig skape ny dissens innen NATO.

USA har ikke ratifisert FNs havrettskonvensjon, helnorske definisjoner av suverenitet på Svalbard og to hundremilssoner er ikke tilstrekkelig solgt inn hos alle allierte i NATO til at Artikkel 5 i NATO automatisk utløses ved en konflikt. Russland kan lykkes i å lage en kile i dette, som raskt kan vokse seg til en meget alvorlig og utforutsigbar trussel for Norge. Russiske krav på isfrie havner kan lett bli blant delikate forhandlingsutspill, etter at russerne selv har fremprovosert en fysisk konflikt og skviset Norge inn en håpløs bakevje i nord. En løsning vil følgelig alt for lett komme på russiske premisser.

Roy Vega

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10080095