Historien om de danske tegnerne gjør inntrykk. En ting er at en gal 17-åring vifter med drapstrusler og sikkert er i stand til å gjennomføre dem om han får sjansen. Noe annet er de 3.500 i København, de politiske unnamanøvrene og Politikens lunkne holdning. Noen tror at man kan innkapsle forholdet til muslimer og vise dem respekt på deres egne premisser. Så blir alt bra. Men slik er det selvfølgelig ikke. Vi lever ikke i en gullfiskbolle. Det finnes noe som heter USA, og noe som heter Israel. There is always a price to be paid.
Det blir aldri helt bra. Noe vil alltid dukke opp. Fremdeles bor det noen hundre jøder i Norge. Rent PR-messig ville det ta seg dårlig ut om de måtte forlate landet. Men på den annen side kan vi ikke innrette hele samfunnet etter dem… Konflikten om de tolv tegningene peker langt utover seg selv.