Kommentar

Saken mot Orhan Pamuk dreier seg om noe langt mer enn en beklagelig rettssak mot Tyrkias største forfatter. Den viser at det fortsatt er sider ved Tyrkia som ikke gjør landet skikket til å søke om EU-medlemskap. At EU innleder forhandlinger uten å kreve saken droppet, viser at EU ikke tar sine prinsipper på alvor, skriver Salman Rushdie.

Rushdie var sammen med Pamuk på et forfatterseminar i Brasil, og vet tydeligvis et og annet om tyrkiske forhold.

Han siterer Pamuk som sier at Tyrkia har to kulturer: geografisk hører det til Europa, men politisk gjør det det ikke.

En statsadvokat har tatt ut tiltale mot Pamuk for å ha fornærmet og svertet det å være tyrkisk. En «fornærmelse» som kvalifiserer til alt fra seks måneder til tre års fengsel. Det at uttalelsene har falt i utlandet, gjør at straffen kan økes med en tredel!

You would think that the Turkish authorities might have avoided so blatant an assault on their most celebrated writer’s fundamental freedoms at the very moment that their application for full membership of the European Union — an extremely unpopular application in many EU countries — was being considered at the EU summit. However, in spite of being a state that has ratified both the United Nations International Covenant on Civil and Political Rights, and the European Convention on Human Rights, both of which see freedom of expression as central, Turkey continues to have and to enforce a penal code that is clearly contrary to these very same principles, and, in spite of widespread global protests, has set the date for Pamuk’s trial. It will begin, unless there is a change of heart, on December 16.

Tyrkiske intellektuelle hevder at motstandere av tyrkisk medlemskap bruker Pamuk-saken til å vise at Tyrkia er umodent, men Rushdie mener det ikke gjør saken mindre alvorlig. Det alvorlige er at Tyrkia har et tvilsomt forhold til politiske rettigheter:

The number of convictions and prison sentences under the laws that penalise free speech in Turkey has indeed declined in the past decade, but International PEN’s records show that more than 50 writers, journalists and publishers currently face trials. Turkish journalists continue to protest against the (revised) penal code. The International Publishers Association, in a deposition to the UN, has described this revised code as being «deeply flawed».

Han finner begeistringen for tyrkisk medlemskap hos Tony Blair og Gerhard Schröder merkelig. Hva er det som gjør forhandlinger så påtrengende, når et overveldende flertall av europeerne er skeptiske? Teller ikke europeiske verdier i det hele tatt? Tar ikke Brussel dem på alvor, selv etter to nederlag for grunnlovsutkastet?

How can a country that victimises its greatest living writer also join the EU?