George Bush har skylda for Katrina selvsagt. Han er udeltagende, og politikken hans har bidratt til katastrofens omfang: fra Irak til Kyoto. Om lag slik lyder norske medier.

Er det så enkelt? Man ser at det er flest afroamerikanere som er igjen i byen. Er det derfor rasisme når de ikke reddes ut?

Det opereres med noen syllogismer som er skremmende enkle: fordi vi kan se med våre egne øyne at det er fattige svarte, er det bevis på at myndighetene lar dem sitte der. De betyr ikke så mye. Er det hele forklaringen?

I VG idag kan Guri Hjeltnes fortelle at det var mer samhold i Asia etter tsunamien. I USA revner samfunnet, fordi det i utgangspunktet er mer delt. Er det så enkelt? Eksistensen av en svart underklasse i USA har en lang forhistorie. Det er mye tragedie. Noe av volden blir «selfperpetuating» blant mannlige svarte. Å si at dette er diskriminerng utenfra blir for lett.

Igår kom en studie om at innvandringen til Norge skapte mer problemer enn den løste hva økonomisk underhold angår. Det burde kanskje mane til litt større forsiktighet i the blame-game. Ikke alt galt er myndighetenes skyld. Akkurat som det ikke er amerikanskes skyld at folk står frem på TV og avslører at de ikke har hamstret vann eller mat, når de visste en orkan var i anmarsj.

David Aaronovitch er i New Orleans og gjør seg noen tanker:

The truth is that the New Orleans disaster is far worse than 9/11, and dwarfs anything seen in the West in modern times save for the Etna eruption and the San Francisco earthquake. In that sense it only tells us how vulnerable we are.

Well, not all of us equally. When disasters or fires or bombings happen, you discover just who was travelling on your trains, who was crammed into your hostels or who was living in the low-lying areas. It isn’t the failure to act in New Orleans that is the story here, it’s the sheer, uninsured, uncared for, self-disenfranchised scale of the poverty that lies revealed. It looks like a scene from the Third World because that’s the truth. It’s a quiet disaster that ’s been going on for years — a pudding-basin-full-of-poverty situation.

Det er interessant å notere behovet for å legge skylden på Bush og det USA han står for. Jon Magnus skriver om de «hvite og rike» som kom seg vekk. Her dukker en kjenning fra 68-kulturen opp
– bruken av ordet hvit og rik på en politisk riktig måte. Så drypp om politi som er brutale mot svarte. Vi er i the Deep South. Mangler bare «pig» om politiet. Vel, jeg husker fra et besøk i New Orelans for mange år tilbake: Leve Mark Essex! stå det på husveggene. Han hadde skutt en politimann.

New Orleans har gjennomgått en økonomisk nedtur som har pågått i mange år. Derfor er det bare fattige, svarte tilbake. De har vært «strandet» lenge. Under en naturkatastrofe bryter infrastrukturen sammen. Å forvandle dette til et bevis på Bush-USAs «neglect» og rasisme mot svarte er et drøyt stykke propaganda.

From the murky water of doubt emerges an uncomfortable truth