Kommentar

Akkurat som ettertiden har hatt vanskeligheter med å fatte at nazistiske mordere nøt klassisk musikk, vil samtiden ha vanskelighet med å fatte at de intelligente, kjekke britiske muslimene kunne bli selvmordsbombere.

Av beskrivelsene å dømme var de vel intregrerte gutter, som var godt likt av omgivelsene.

Den eldste av dem, Mohammed Sadique Khan (30), var far til en åtte måneder gammel baby. Han arbeidet med handikappede barn, og kona arbeidet innen undervisningssektoren.

En nabo fortalte hvor hyggelige de var. Khan drev med trening. Hvordan hun visste det? Jo, bag’en han bar over skulderen flere ganger i uken.

A neighbour, Sara Aziz, 28, said: «They seemed a right quiet couple. He goes to the gym. The reason I say that is because I’ve seen him carrying a bag over his shoulders some mornings. I saw him last week.»

Det kan bli vanskelig for Sara å akseptere at den stillfarende naboen var den samme som sprengte seg selv i lufta sist torsdag, og at bag’en han var på inneholdt noe annet enn treningsutstyr.

Khan sprengte Circle Line ved Edgware Road, et strøk som er fylt av innvandrere, muslimer innbefattet.

Den andre selvmordsbomberen er Shanzed Tanweer, 22, fra Leeds. Også han en vennlig, respektert ung mann.

He was a keen cricketer and worked occasionally for his father, the owner of South Leeds Fisheries, a well known chip shop in Beeston.

Den yngste av firkløveret er Hasib Hussain (19). Det var han som ble forsinket og sprengte seg selv i lufta på en todekker-buss på Tavistock Square. Også han var det ingenting å utsette på.

Hussain was known as an outgoing, gregarious boy who drank and dated girls, until he visited Pakistan two years ago. On his return his friends found he had become deeply religious.

Dette er nesten som å lese profilen på noen av 911-deltakerne.

Hussain kom fra en svært hyggelig familie.

A neighbour in Leeds who asked not to be named, said: «The lad was born here. He lived here all his life. They were very, very nice people. We all knew them but I wouldn’t say I knew them well. They were just a very nice family.»

Man får en følelse av at mange ikke får det til å stemme at de menneskene de kjente er terrorister og mordere. Det vil for mange sikkert være det samme som å fordømme familiene deres, som sikkert i mangt og meget ligner deres egne: pliktoppfyllende, lojalitet innad og mot kommuniteten, som forsøker å opprettholde en pakistansk/muslimsk identitet.

Det kan derfor bli en vanskelig oppgave for innenriksminister Charles Clarke og regjeringen:

«We have got to root out those elements from within our community that want to destroy it,» Mr. Clarke said during the BBC interview. «That puts different burdens on all of us.»

«We have to understand that these foot soldiers who have done this are only one element of an organization that is bringing about this kind of mayhem in our society,» Mr. Clarke said.

Men det kan også bli vanskelig for vårt samfunn, for også her er dette miljøet preget av en skam/ære-holdninger som de overfører på storsamfunnet.

Kristin Halvorsen er i Kharian, Pakistan, og møter unge jenter.

Enkelte mødre hadde møtt opp med sine døtre for å diskutere med Halvorsen. Rukthsanna Ejaz Raja bor i Moss med sine fire døtre.

– Mine døtre skal få 90 prosent frihet til å velge selv, sier hun.

– Hva hvis en av dem velger en nordmann? spør Halvorsen.

– Da veier det de mener 10 prosent, svar Raja og ler, men mener det nok alvorlig. – Mine døtre er kloke. Jeg vet de vil gjøre riktig valg, og gifte seg med en muslim, sier Raja senere til oss.

Hennes fire døtre nikker enig, og den eldste av dem, Marwish Ejaz Raja (17), forklarer forskjellen på kjærlighet og forelskelse.

– Forelskelse er noe som varer i to år, så er det over. Arrangert kjærlighet varer hele livet.

Klar melding til Kristin Halvorsen
Pakistanske innvandrerjenter synes nordmenn har elendige kunnskaper om tvangsekteskap. De mener problemet er langt mindre, enn det bl.a. SV-lederen har påstått.
The suicide bomb squad from Leeds

Profile: the Leeds bombers