Kommentar

Mange historier små gjør en stor Å. Jeg hørte i helgen historien om en 13-årig innvandrerjente i en skole på beste vestkant i Oslo. Faren er imam fra et nordafrikansk land. Datteren får en oppdragelse som gjør at hun lever segregert, også på skolen, og skolen legger til rette for det, ut fra retten til individualitet!

Jenta får dusje i egen dusj. Hun går alltid i langermet. Svømmer ikke. Går aldri i bursdager. Må se på at de andre innstuderer elevstykker. Får ikke komme på avslutningen.

I realiteten er dette apartheid innenfor det norske skolesystemet. Det er diskriminering, i første rekke av jenta, men i neste omgang av vanlige norske elever, som får et totalitært religiøst system transplantert inn i skolen, og i neste omgang ut i storsamfunnet.

Det er absurd teater å tenke på Lars Gule og Humanetisk Forbund som protesterer heftig mot at elevene i KRL-timen må gjenfortelle lignelser. Det er indoktrinering!

Det mest betenkelige med historien var å høre at jenta var aggressiv mot elever og lærere. Jeg forestilte meg en indremisjonsk fromhet, en kuet person. Men langtifra: jenta hadde vært fysisk mot medelever, og nektet å rette seg etter læreren.

Nå vil en liberal og velmenende person si at det tyder på at hun ikke var kuet. Et sunnhetstegn m.a.o. Men vi er redd det heller tyder på at jenta blir oppdratt til ikke å ha respekt for det norske samfunnet. Læreren er ikke noen autoritetsperson. Skolen lærer bort umoral.

Det illustrerer at teokrati og demokrati går dårlig sammen. Skam den politiker som ikke snart tør å si det høyt. Det er i vår praktiske hverdag at kampen utkjempes. Lærere, helsepersonell og mange andre yrkesgrupper har praktisk erfaring med problemene. Men det løses med tilpasning; vi tilpasser oss deres system. Ja, det er en liten minoritet innen minoriteten som er så ekstrem. Men de er ikke alene.

En av dem

I Leeds var 7-7 et sjokk. Mange nektet å tro at de hyggelige guttene kunne gjort noe slikt. De var blitt forledet, de visste ikke at de skulle dø etc. I helgen kom videoen der lederen, Mohammad Sidique Khan, viser det britiske samfunnet fingeren: -Jeg er soldat.

Men mange regner ham fremdeles som en av sine egne:

In the two months since Khan left his wife and young baby at their flat in Dewsbury, and led his three recruits, Shehzad Tanweer, 22, Hasib Hussain, 18, and Ger2_kommentare Lindsay, 19, to London to explode four bombs on the transport system, Saj and his friends have been living in denial.

«A lot of people loved him round here. I have known him all my life, he was a friend to everyone,» said Saj.

«He never talked of terrorism to me. I just don’t accept that he or the others did this. I am suspicious of what the police say, there is no proof and look how they shot that Brazilian guy who was innocent.»

Provided yesterday with what seemed to be evidence, the video statement of Khan apparently admitting his role in the bombings, his proteges were left confused.

After watching it on Thursday night, Saj was one of the few young men to admit it was evidence of a kind. «That is proof I suppose. It just shows you doesn’t it?»

His friends were less easy to persuade. Paranoid that their conversations were being recorded by MI5, none would give their names but their sentiments were clear.

«It’s a fake,» said one. «Look at the way his lips were moving; they looked odd, the whole thing is a fake.»

It is not just the young who need persuading. Many older men in the grid of potholed streets and boarded-up houses which back on to alleys where rubbish lies uncollected believe Khan, a dedicated teaching assistant at Hillside Primary school, is the victim of a conspiracy.

«It’s crap,» said Mohammed Afsal, a father of five and member of the Hardy Street mosque.

«I know people can change in a second, but I can’t say he is one of them. He taught my son, he was a very good teacher. He was never hardline – no one could say he was an extremist – he was peaceful and dedicated to the children. They all loved him.»

Friends claim Khan’s statement was faked
Old and young refuse to accept youth worker’s role in attack