Den fundamentale kritikke vi fremsatte mot Petersen & Co i igår formiddag, fikk overraskende ekko i Reinås-utvalgets rapport. Hatten av for Reinås og gjengen som våget å henge bjella på katten. Rapporten gjorde også inntrykk på pressefolk. Dagsavisens Arne Strand kunne ikke huske å ha sett noe tilsvarende siden Kings Bay-rapporten som felte Gerhardsen. Han etterlyste derfor parlamentariske konsekvenser, og beklaget at vi lever i en tid der hensyn til valg spiller større rolle enn sakers egentyngde.

Petersen fortsetter å «rulle» i kast med begivenhetene. Han minner om dokkemannen Amandus som tumlet rundt, kast i kast. Samtidig opptrer Petersen som en arrogant fyr som ikke forstår noe som helst. Han beklager, og så sier han «hvis». Dette hvis’et skulle jeg gjerne tørket av ham.

Inn trer Bondevik med kjevemusklene. Nina Owing stiller idiot-spørsmål: om hun tror Petersens anseelse er svekket som statsråd. Forventer hun et ja??!

Norge overvintrer i humor og musikk: Are Kalvø og Hallo i uken er de eneste jeg vet om som dissekerer posørene. Bondevik fremstilles med ett «mean streak». Han gir småpenger til barna når pressen er der, og krever dem tilbake når de har gått. Han er dus med Gud. Idag sa han: la oss ikke snakke om det som har vært, men se fremover. Virkeligheten er noe man kan trylle vekk. Late som ikke eksisterer.

Mannen er prest.

Aslaug Haga er den av topp-politikerne som har fremstått med størst troverdighet. Hun har virket genuint engasjert. Så uvanlig er det blant politikere at det vekker forbauselse.