Kommentar

Vi har hodene våre forskjellige steder. I Verden på lørdag idag lurte programleder Sigrun Slapgard på om Paul Wolfowitz ville føre en haukete politikk i Verdensbanken. Jeg må si jeg lurer på hva disse ornitologiske uttrykkene betyr. Ordet hauk klinger dårlig, både språklig og politisk. Det går til nød i militær sammenheng.

Det spesielle er at man tydeligvis har behov for å finne sterke ord om Bush og hans menn. Merkelig da at man ikke bruker noe i nærheten av de samme avsky-ordene om folk som f.eks. Robert Mugabe. Nicholas Kristof rapporterer fra Zimbabwe. En ting er valgfusket og korrupsjonen, at landet er kjørt i grøfta, og nå ikke lenger kan fø seg selv. Noe annet er at Mugabe ifjor ga beskjed til utenlandske hjelpeorganisasjoner om å innstile hjelpen. Zimbabwe kunne fø sine egne. Jeg husker det skjedde, men nå var det delvis glemt. Slik er det nok for mange.

But last year, President Mugabe declared that Zimbabwe did not need food assistance. This was a lie, but Mr. Mugabe ordered the World Food Program and the aid groups it works with to stop handing out food to the general population.

Some groups continued to distribute food that was in the pipeline, and I visited some villages that received food until January. But now the food aid has all ended. At an elementary school I visited, the principal said that three-quarters of the pupils could not afford breakfast and came to school hungry. Along the border with Mozambique, poor families are marrying off their daughters at very young ages so they will no longer have to feed them.

Nylig ble forslagene til et reformert FN lagt frem. Ikke noe land skulle ha lov til ensidig inngripen i et annet land uten FNs godkjennelse. Derimot kunne det tenkes at FN skulle gripe inn preventivt. Vel, da er det bare å sette i gang. Skal man vente til Zimbabwe rammes av massedød? I Darfur er 300.000 døde. Hvor mange trengs det før FN griper inn?

Har verden råd til å tolerere senile, maktsyke gubber som Mugabe, som heller lar sitt folk dø enn å gå av? FN burde hatt en sjokkstyrke, og Mugabe burde fått et ultimatum; du har 24 timer til å komme deg vekk.

Men noe slikt kommer aldri til å komme fra FN. Det var derimot det Bush sendte Saddam.

Hvor jeg vil? Peke på den selektive hukommelsen, som rangerer verden ut fra bad guys og deres ofre. Det er et hierarki av ofre, avhengig av hvem som undertrykker. Mugabe og zimbabwere står ikke på den lista. Irakere gjorde det heller ikke. Iranere gjør det langt fra. Det er de gode menneskers rasisme og bekvemmeligheten hos de andre. Afrika? Who cares.

If the old white regime here was deliberately starving its people, the world would be in an uproar. And while President Bush should be more forceful in opposing Mr. Mugabe’s tyranny, it’s the neighboring countries that are most shameful in looking the other way.

Another Kind of Racism