Sånn er livets Kjersti Kraft har sendt en reportasjeserie fra Egypt. Ikke ueffent. Idag besøkte hun kopterne. Snakket med en meget veltalende prest, god engelsk. Lett å forstå. Fikk snakke i lange bolker. Kraft oversatte noe. Presten fortalt at forholdene er vanskelige. Hvorfor er det nesten umulig å få bygget en kirke i Egypt? Hvorfor må jeg gå helt til presidenten? Hvorfor må han ta stilling til om det skal bygges en kirke i en landsby i Øvre Egypt, spurte han. -Hvis jeg var muslim er det ikke noe problem å få bygget en ny moske. Det samme gjelder restaurering av gamle kirker. Kopterne er verdens eldste nålevende kristne. De ble omvendt i 1. århundre, og det tok 600 år før muslimene dukket opp med sverd i hånd. Likevel holdes kopterne nede. Hva er det med islam som ikke vil dele plassen? Det er det det er snakk om. Det snakkes mye om at vi skal være tolerante og gi plass i vårt land, våre samfunn. Men hvordan kan det ha seg at de samme muslimer overhodet ikke er tolerante i land hvor de utgjør flertallet? Man trenger ikke gå lenger enn til Tyrkia. Og hva slags kirke er det som bryr seg så lite om sin trosfeller i andre land? Og hvor ble det av underdog-holdningen til NRK? I andre sammenhenger er man veldig oppsatt på å forsvare the underdog. Men når det gjaldt kopterne sa Kraft at det ikke gikk an å ta stilling. Det gjaldt saken om prestekona som muslimene hevdet ville konvertere, og som kopterne sa var et velregissert skuespill. Det snakkes om at Vesten er hegemonisk, og undertrykkende. Men virkeligheten er langt fra så ensidig. Vesten er likegyldig til egne trosfeller, og har en merkelig tendens til å tolerere visse former for undertrykkelse. Det er et farlig trekk.