Arnt Jensvoll 
Det er svært vanlig at kirker «tar fyr» i den muslimske verden. Også i den vestlige verden har det vist seg at kirker er lettantennelige, spesielt det siste tiåret.
Nylig brant en historisk katolsk kirke ned til grunnen i Canada, som sies å være senteret for kirkebranner i den vestlige verden. I Frankrike blir to til tre kirker vandalisert, ødelagt eller de «tar fyr» – og det skjer hver dag. Brannene i Notre Dame og i Nantes-katedralen nådde media, men de reelle årsakene til at dette skjer, er tabubelagt.
Men verdens hovedarena for kirkebranner er ikke Canada. Det er Egypt. At kirker lett «tar fyr» i den muslimske verden blir bare unntaksvis rapportert av media.
Document rapporterte i forrige måned at 41 omkom i brann i en koptisk kirke søndag 13. august, mange av dem barn. Den offisielle forklaringen er fortsatt feil ved det elektriske anlegget.
Dette var ingen enkeltstående hendelse. I august som er en travel måned med stor søkning til den koptiske kirke, brøt det ut brann i hele elleve koptiske kirker i Egypt. To av dem store kirker (Imbaba og Al-Minya), noen er mindre og noen branner ble slukket før det oppsto alvorlig skade – takket være økt årvåkenhet blant de kristne kirkegjengerne.
- 8. august: St. Pauls kirke, Kairo
- 14. august: Abu Seifeins kirke i Imbaba, Kairo (41 omkom)
- 15. august: Den hellige jomfrus og Den hellige Moses’ kirke, Giza
- 16. august: St. Bishoys kirke, Al-Minya
- 16. august: St. Moses’ kirke, Giza
- 17. august: Den hellige Moses den sortes kirke, Alexandria
- 19. august: Den hellige jomfrus og Abanoubs kirke, Giza
- 20. august: St. Georges kirke, Kairo
- 20. august: Engelen Rafaels kirke, Alexandria
- 21. august: Jomfru Marias kloster i Drunka, Asyut
- 16. og 21. august: St. Maria av Egypts kirke, Alexandria
Ingen av brannene eller branntilløpene skyldes brannstiftelse, ifølge egyptiske myndigheter. Utilsiktede elektriske feil er nesten alltid oppgitt som brannårsak. Om dette skulle stemme kan det ha sammenheng med juridiske og byråkratiske hindringer for reparasjon av kirker.
Inntil 2016 måtte presidenten godkjenne bygging eller renovering av kirker. Fremdeles kan lokale myndigheter blokkere reparasjon av kirker, og det er ingen muligheter for å anke avgjørelser. Kristne må oppfylle spesifikke betingelser som ikke gjelder for muslimer.
Det er også andre «tilfeldigheter» rundt disse kirkebrannene. Ikke bare skjedde de under en viktig høytid i den koptisk-ortodokse kalenderen – Jomfru Marias faste (7.–21. august) – da kirkene er spesielt fylt. De faller også sammen med tidsrammen for da Det muslimske broderskap satte 62 koptiske kirker i brann i Egypt 2013.
Til sammenligning tok ikke ett av godt over en halv million moskeer og muslimske bønnehaller i Egypt fyr i perioden da elleve av fattige tre tusen kirker tok fyr.
Egyptiske kristne mener landets medier underrapporterer undertrykkelsen og forfølgelsen av kristne. I vestlige medier er det bare brannen som krevde 41 liv, som er blitt omtalt.
✝️Legislative impediments to building and repairing #churches in #Egypt exist within a general climate of increasing #violence against #Copts. #Christianity https://t.co/L8XozH0Jdu
— The European Conservative (@EuroConOfficial) August 27, 2022
After a tragic fire that cost the lives of 41 people, Mohamed Salah donated over $100,000 to help rebuild. https://t.co/Pb8Pq0N07u
— Aleteia (@AleteiaEN) August 31, 2022
Christians church in Egypt are getting burned with fire 🤣🤣😏😏🔥🔥🔥 and Greeks are getting killed all the blood shared in the whole country and how wonderful is that my word tells the story I'm proud
— Siya Amen At"Ma'at" Mkwanazi (@Cyasoulistik) August 26, 2022
Les også:
Litt bakgrunnsstoff. Hvem er kopterne?
Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
