Skulle vi spunnet en historie til ettertanke ville vi tatt for oss Kato-Air saken i Salten Tingrett, ettårsdagen for Madrid-bombene, og dødsdommen over kurderen som ble dømt til døden i Suleimaniya igår.

Finnes det en sammenheng mellom de tre? I Kato Air-saken møtte Norge noe av den samme mentaliteten som utløste Madrid-bombene og 911: Ibrahim Bentera (34) tilhørte en væpnet salafistgruppe i Algerie og fikk ti år for det. Det kan godt være at han hadde psykiske problemer, noe forsvareren forsøkte å spille på. Men det er neppe tilfeldig at han leser en bok med Koran-sitater, og vil gjøre slutt på livet i det som til en forveksling ligner en selvmordsaksjon. Det er når folk møter denne galskapen på nært hold at de blir skremt: hvor kommer disse tankene fra, at man skal ta med seg andre i døden? Er dette copycat-crime, eller har Bentera tatt til seg tanker som utløse en slik handling? Dommeren fulgte aktor og ila 17 år. Han fant ingen formildende omstendigheter.

Det kunne vært et større fly, med flere mennesker. Det kunne vært en buss. Eller Ullevål-trikken. Eller Valdres-bussen. Man kvier seg for å se fellestrekk, selv om de åpenbart er der. I selve utførelsen. Det heter i dommen over Bentera at man ikke vet noe om motivet. Det burde man brukt tid på, i liket med de andre overfallene og drapene på offentlig kommunikasjon.

Avisene og media er mer opptatt av at norske myndigheter må redde en kurder som trolig har drept kona si. Det er lite i Ole Dag Kvammes reportasje i VG som tyder på at han tviler på Osmans skyld.

Det tredje åstedet er Madrid. Mellom Bodø og Madrid er parallellen ikke særlig vanskelig å få øye på. Den gjelder til en stor en blanding av demografisk utvikling, politisk kollaps, øknomisk blindgate, og en religion i krise. Det spesielle er at den kommer til uttrykk som voldsaksjon mot sivile i et euorpeisk land. Det må vi ta mer alvorlig. Den psykiske overrumplingen er den verste.

I mine øyne er opptattheten av gjerningsmennenes velbefinnende uttrykk for noe sykt i kulturen. Journalister og kulturarbeidere skal være opptatt av å beskytte menneskenes hjem mot de som vil ødelegge det. De finnes. Det er det Madrid handler om.