Kommentar

Blikkfang i lokalavisen: en ansatt på en pizza-kiosk knivstakk en kunde natt til søndag. Det hører med til sjeldenhetene at ansatte knivstikker kunder. Saken vekker oppmerksomhet i et lite milijø. Eieren tyrker, og mannen som stakk var en slektning som var på besøk og gjerne vil ha oppholdstillatelse i Norge.

Det er et beklagelig faktum at det stadig forekommer episoder der utlendinger knivstikker enten sine egne eller innfødte nordmenn. Historiene er så mange og så hyppige at de er vanskelig å fortrenge: de bidrar i høy grad til nordmenns oppfatning av «dem».

Spør vanlige folk hva de mener, og de bare fnyser. Det er meninger som bare i liten grad kommer til uttrykk offentlig.

For ikke så lenge siden var det en stortingsrepresentant fra Høyre hvis datter var blitt fotfulgt av en asylsøker, jeg tror det var Somalia, og som insisterte på å være hennes kjæreste, på en truende måte. Faren dro sporenstreks hjem, jeg tror det var til Tromsø, og var rystet over det inntrufne.

Når man selv blir truffet forstår man hva det vil si. Det er mange slike skjebner etterhvert, også blant innvandrere som blir berørt. Særlig kvinner.

Det må være noe galt med kulturen de kommer fra, når man griper til kniv så lett. For å hugge, for å skade, ofte på alvorlig måte. Dagsreyen hadde i samme sending først innslag om somalieren som drepe Karterudsæther i Sogndal, og så om en Kirkeby som såvidt overlevde et angrep i nakken, da han var livvakt for Paul McCartney: det var også en somalier. Og så kom drapet på en gravid i 9. måned. Det var mannen som drepte. Bare en uke tidligere ble en norsk dame drept av en asylsøker, som hun hadde barn med, og hun hadde barnet på armen da hun ble drept.

Det er nesten så man ikke tror historiene, så rystende brutale er de.

Mye handler om et forkvaklet kvinnesyn: NRK 2 viste søndag kveld en film av en iransk kvinne som flyktet fra Iran like etter revolusjonen. Det tok 25 år før hun våget å dra tilbake. Hun ble slått av fattigdommen og uretten. Det verste er behandlingen av kvinner.

Det tok meg virkelig da jeg så filmen «Sirkelen», hvordan kvinner behandles som jagede dyr. Man snakker om apartheid i Israel. Det er ingenting mot hvordan Iran behandler sine kvinner: det vil si: det er mennene som behandler dem slik. At dette skjer i et land som styres etter islam er mer enn tankevekkende: det må si noe om en religion som i dagens situasjon er sterkt menneskefiendtlig. Jeg har ikke noe annet ord for det. Kvinner føder barn, de bærer frem fremtiden. Likevel behandles de som annenrangs mennesker.

Filmen fulgte to enslige mødre som var tvunget til å selge kroppene sine, av nød. De hadde også et narkoproblem. Det var en tragedie over livene deres, som henger sammen den trøstesløse samfunnsstrukturen. Nobody cares. Det er ingen å henvende seg til. Det var interessant at flere kunder lot kamera gå, for som en sa: å vise utlandet at Iran har gått til helvete.

Når den filmskaperen kommer tilbake etter ti måneder har den ene moren lykkes å slutte med heroin og finne en ny mann, som holder henne som elskerinne. Han virker rimelig normal, men ringer i ett sett for å vite hva hun holder på med. 100 ganger om dagen. En sykelig kontroll.

Hun må spørre om lov til alt. Til og med besøke sine foreldre. På den annen side kan mennene som er så religiøse ta kvinner som konkubiner for noen dager eller uker/måneder. Det er en religiøst sanksjonert prostitusjon.

Dette er et hykleri som savner sidestykke. At kvinnebevegelsen og venstresiden ikke har gjort dette til kampsak for lenge siden, sier noe om at man har abdisert fra virkeligheten. Jeg har sagt dette før, og vil fortsette å gjenta det. Det er en skjensel.

Har dette noe med knivstikkingen i en pizza-kiosk på Øvre Romerike å gjøre? Offeret var en norsk mann.

Jeg er overbevist om at mannsidealet, og den strenge separasjonen mellom menn og kvinner, og det nedlatende synet på kvinner, har mye med den utagerende aggresjonen å gjøre. Det samme gjelder den fysiske avstraffelsen av barn.

Man kan også lure på hvor stor respekten er for menn og kvinner i det norske samfunnet hvis man selv kommer fra kulturer der aggresjon og æresbegreper for å håndheve dem, står i høysetet.

Den grenseløse friheten i vårt samfunn er vanskelig å takle, men også den tolerante friheten provoserer. Blir sett ned på.

I andre kulturer og til andre tider ville man gjort kort prosess med «gjester» som oppførte seg på en slik måte. Folk ville tatt loven i egne hender. Det er bra vi ikke er kommet dit, men hjelpeløsheten overfor utlendingers voldsbruk er ødeleggende for samfunnet og menneskene som bor i det.

PS: det hører med til historien at den tyrkiske eieren ikke hadde sett noe av opptrinnet.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-
-

Les også