Kommentar

Aftenposten skriver på nett at «Israel vil ikke delta i Blairs fredskonferanse». Selve artikkelen som stammer fra NTB har overskriften: «Blair holder fredskonferanse – Israel avstår». Dette er riktig, men samtidig et godt eksempel på en i beste fall hodeløs dekning, trolig tendensiøs. Det signifikante i denne saken er ikke at Israel ikke vil delta, men at Israel nå støtter konferansen og at vi nå er inne i et tøvær i Midtøsten. Israel har helt fra begynnelsen sagt de ikke vil delta på konferansen. Årsakene er åpenbare og vel kjente. Israel mener de ikke har en troverdig og seriøs partner på palestinsk side. Israel forholder seg til palestinske myndigheter innen rammen av den såkalte veikartet, der EU er sponsor ved siden av USA, FN og Russland. Fredsforhandlingene foregår ikke litt her og der, det foregår etter en diplomatisk pinlig presis logikk, og the name of the game heter veikartet og ikke noe annet. Konferansen som nå arrangeres i London støttes av Israel selv om den ligger utenfor veikartet. Dette gjør de fordi veikart-prosessen ligger ganske stille (noe som skyldes øk vold og terror siden 2003), og fordi USA likevel vil være i kulissene i London. Ikke minst vil konferansen også se på aspekter knyttet til Israels unilaterale uttrekning fra Gaza som ligger utenfor veikartet. Der er også andre og gode årsaker til at Israel generelt ikke deltar i Europeiske fredskonferanser uten USA, siden det er kun USA som kan levere tilstrekkelige garantier til alle parter. Kort sagt, veikartet kan nå sakte komme til live igjen, og Londonkonferansen kan spille en slags rolle i dette, men dette skjer gradvis og ikke ved at den israelske regjeringen deltar. Det ville trolig tvert om komplisere mulighetene for at konferansen nå kan bli et lite skritt på veien.
Etter at Arafat døde har den israelske regjering sendt ut flere positive signaler til de palestinske myndighetene, og vise versa, blant annet at tilbaketrekningen fra Gaza skal kunne koordineres med palestinerne, og dermed ikke framstå så unilateralt. I forlengelse av dette har Israel i et møte med den britiske Statsminister Tony Blair tirsdag 22. desember sagt at de nå støtter konferansen for slik å se at de palestinske myndighetene styrkes som partner.
Blair sier selv på pressekonferansen at det ikke var regnet med at Israel ville delta. Konferansen dreier seg i første rekke om reformer hos og støtte til palestinerne og ikke om Israel. En av målsetningene med konferansen er å gjøre de palestinske myndighetene bedre i stand til å være den seriøse partner fredsprosessen trenger og å bistå palestinerne i spørsmål som dreier seg om uttrekningen fra Gaza – en uttrekning palestinerne ønsker velkommen.

Ved siden av at journalisten eller desken ikke klarer å sette denne saken inn i sin riktige kontekst – og trolig knapt nok leser den internasjonale pressedekningen – så virker dette som et eksempel på at journalistenes instinkt til en hver tid er å sette Israel i et negativt lys, selv når det er framskritt å spore. Man føler nok at det er det tidsriktige. Min mistanke er at uansett hva Israel gjør for å komme Palestinerne i møte, selv i dagens tøvær, vil det ikke avstedkomme støtte og forståelse, men selv da kun bitter galle. Det er dette som kjennetegner en europeisk paria – og en presse som verken er uavhengig eller kompetent.

Blair holder fredskonferanse – Israel avstår

Av Anders Ulstein