Kommentar

Alle som jubler over at Saddam er tatt bør stanse opp og tenke over nyheten om at Pakistans militære leder, general Musharraf, ble utsatt for et attentat igår.

Bomben gikk av like etter at Musharraf hadde passert veien et stykke utenfor Rawalpindi. Det skjedde i et område som går for å være under militær kontroll. Det reiser derfor spørsmål om sikkerhetstiltakene rundt Musharraf. Finnes det folk i hans omgivelser som arbeider for fienden?

Fienden er de fundamentalistiske kreftene som beskytter Osama bin Laden, har innført sharia i den nordvestlige provinsen, og ønsker å gjøre det i hele Pakistan. De vil da ha kontroll over et land med 150 millioner, hvor hæren er den eneste institusjonen som fungerer. Et land som har atomvåpen.

Begivenhetene kan gå meget fort. Disse kreftene er ikke så sterke, men de har intet å tape, og føler de er i et race against time. Det kan få dem til å gå til drastiske tiltak, som et kuppforsøk i Pakistan. De kan ha allierte i ISI, sikkerhetsapparatet, hvor det er folk som liker å leke Gud.

Bernard-Henry Levy så haggard ut. Pakistan changed him. Det samme inntrykket hadde journalisten som hadde et langt essay om Pakistan i NYTimes magazine for en uke siden. Pakistan er et kaos som tar rotta på deg. Alt kan skje, og skjer.