Nytt

karachi.jpg

Benazir Bhutto ville ikke høre på advarsler og benytte en skuddsikker bil. Hun insisterte på å benytte en åpen lastebil, der hun sto på planet sammen med medarbeidere. Heldigvis hadde bilen et rom på bakkenivå, og dit hadde Benazir gått da det smalt. Det kan ha reddet livet hennes.

Rundt 130 mennesker ble drept og ca. 300 såret av bombene. Trolig det største terrorangrepet i Pakistans historie. Al Qaida hadde lovet å drepe henne for bare noen dager siden.

Det brøt ut panikk på lasteplanet da selvmordsbomberen detonerte: Benazir kunne like gjerne blitt tråkket ned av sine egne.

Det sier noe om mangel på realisme og amatørskap at Benazir Bhutto kunne finne på å stå på toppen av en lastebil i et folkehav som gjorde at bilen brukte ti timer på ruten fra flyplassen og inn mot minnesmerket over landets grunnlegger, Ali Jinnah. Stort bedre mål kunne ikke terroristene få. Omgitt av folkehavet var Bhutto og følge helt prisgitt.

Det gikk kanskje ikke helt opp for Bhutto hvilke fare hun befant seg i, før det hadde gått en tid. Da lysene begynte å gå langs ruten, skal nervøsiteten ha satt inn. Men da var det for sent å snu. Like etter at de kjørt over en bro ble det kastet en granat foran bilen. Det var signalet til at selvmordsbomberen detonerte sin ladning. En bil som kjørte bak Buttho gir sin versjon:

A close friend of Ms Bhutto, who was two cars behind her bus, said that a white Suzuki van, approaching the convoy from the left, rammed one of the police cars acting as a protective buffer and exploded. Within seconds, a second car on the same side exploded with a much bigger blast, leaving a huge crater.

«I saw bodies blown into pieces,» she said. Ms Bhutto’s bus was badly damaged, its left side blackened, a door deformed and the driver’s seat almost completely destroyed. Pools of blood collected under its twisted chassis.

«Bodies were scattered all over and wounded were crying for help. No one went near the bodies out of fear that there could be another blast,» said Athar Hussain, a photographer injured in the explosion

Bhutto var klar over at hun var terrormål. Hun sa dette til den britiske journalisten, Christina Lamb, som har skrevet selvbiografien om henne.

«She knew she was a target, I was talking to her about it …. she was worried that the lights were going off, the street lights, and that snipers could be on tops of buildings and bridges,» Lamb told Sky News. «Luckily the bus had a downstairs enclosed compartment for her to go and rest in, and she just happened to be there when it went off, so she wasn’t on top in the open like rest of us, so that just saved her.»

Hvem står bak?

Det er liten tvil om at det er jihadist-krefter som står bak, og de har også støttespillere i det militære og sikkerhetstjenesten ISI.

Det gjentas til kjedsommelighet at president Musharraf er USA-vennlig, men det er en sannhet med store modifikasjoner. Musharraf traff et taktisk valg etter 911, men har siden gjort mye som går på tvers av USA. Han har ikke slått ned på jihadistene, både for å holde trusselen varm – ellers får han ikke støtte fra USA – og for ikke å provosere islamistene mye. Men ifjor høst var det slutt på dobbeltspillet. Det het at stammelderne lovet ikke å gi opphold til utenlandske fightere.

Men allerede da forelå det pålitelige rapporter om at ISI trente Taliban for oppdrag i Afghanistan.

I året som er gått er Pakistan og grenseområdene blitt terrorens hjerte. Herfra styres terroraksjoner over hele verden. Al Qaida har stått bak planer både i Storbritannia, Danmark og Tyskland den senere tid.

Musharrafs tid renner ut, og det er grunn til å tro at jihadister og islamister ser en mulighet for å gjøre Pakistan til en failed state, hvor de kan operere straffritt. Bhutto tilbake er for dem en rød klut: hun er kvinne og har lovet å slå ned på ekstremismen. Hun vil redde et moderat alternativ, og derfor må hun dø.

kilder: Ap og the Times

uo