Jeg lurte på om jeg skjøt over mål da jeg i august utropte Muqtada al-Sadr til en Saddam i turban. Nå tror jeg ikke det, dessverre.

På en McDonald i Berlin fredag så jeg i forbifarten Muqtada al-Sadrs dystre ansikt på rosa papir, og overskriften: Clash betwenn Shia militias seen as ill omen for Iraq’s politial future. Tilfellet ville at fredagutgaven også lå på Kastrup dagen etter. Storyen, skrevet av Charles Clover, er akkurat så spennende og skremmende som bildet og overskriften antydet.

Clover beretter at det pågår en beinhard kamp om makt og innflytelse over shiaene, som utgjør 60 prosent av befolkningen. Alle midler tas i bruk. Clover forteller historien om en Shjeikh Maytham Sa’doun som stjal 44-seters minibussen til sheikh Khalid Kadhumi forrige lørdag, under pilgrimsferden til Karbala. Kadumi er en av Muqtadas menn. You don’t mess with him. Khadoumis folk kidnappet Sad’oun og «tok ham til et fjernt sted». De tok også hans minibuss, selv om den hadde bare 21 seter.

Sad’ouns menn ville ta igjen. Under en stor demonstrasjon sist mandag for befrielse av Sad’oun, hadde noen med seg våpen, og angrep moskeen hvor Kadhumi hører til. To ble drept og 17 såret.

Dette var en historisk hendelse. Det er første gang shia-milititser har vært i åpen skuddveksling. Det sendte sjokkbølger gjennom shia-miljøene, skriver Clover. Han har sikkert rett.

Konfliktlinjen går mellom Muqtadah og det etablerte shia-lederskapet, med storayatollah Ali Sistani i spissen.

Det hele begynte med et mord. Mannen som ble myrdet ble sendt av koalisjonsstyrkene for å bygge bro til shiaene. Han hadde bodd i eksil i London og nøt anerkjennelse hos den britiske regjering. Men ikke før var han fremme i Najaf før han ble myrdet inne i moskeen, noe helt uhørt og bespottende. Datoen var symbolsk: 10. april, dagen etter at Saddam-statuen falt i Bagdad.

Allerede den gang ble Muqtadah satt i sammenheng med drapet.

Clover har flere versjoner av det som skjedde forrige mandag. Hvem skjøt først? Det blir for detaljert å gå inn på her.

Det finnes en annen historie som sier mye om hva slags mann Muqtadah er: Den er skrevet av Suzanne Goldenberg, Guardian-journalisten som dekket Israel i flere år. Hun hadde for et par uker siden to helsides artikler om sitt første besøk i Irak siden 9. april.

A few mornings ago, the armed followers of a relatively upstart cleric called Muqtada al-Sadr turned up at a shrine in the adjoining town of Kufa. As pilgrims watched aghast, the thugs from Sadr’s so-called Mahdi army beat and chased away the men who have been hereditary custodians for the site as long as anyone in Najaf can remember.

They then took control of the strongbox where donations from pilgrims are gathered, shearing off the three locks from the finance ministry, the community charitable trust and the keepers, which had served to regulate the funds for years. The bonanza was estimated to be worth several million dinars a week, enough for a steady supply of AK-47s. All of Najaf is talking about the affront.

Rabble

Locals, or at least the wealthy ones, see Sadr’s followers as an ill-bred rabble, because he draws much of his support from the poor slums of Baghdad. In the wake of the takeover, there is talk of a full-on battle for supremacy between the upstart cleric and more established religious leaders. «No one tried to usurp us, not even Saddam himself,» says Ali al-Kufi, one of the hereditary keepers of the shrine. A land ruled by chaos

Muqtadah har rekruttert sin egen milits, Jaysh al-Mahdi, som følger ham blindt. Sistani skal visstnok ha advart amerikanerne og sagt at de må gjøre noe med militsene før det er for sent.

Muqtadah er et ektefødt barn av Saddam. Det samme er volden som idag herjer Irak. Saddams vesen var vold. Det gir mening å tenke seg dagens vold som en logisk konsekvens av hans styre. Muqtada har tatt mål av seg til å bli shiaenes leder, og dermed også Iraks. Han forfølger sitt mål med samme hårdnakkethet som Saddam, og med de samme midlene, selv om det i sin tid tok livet av faren og to brødre.

Arven etter Saddam er forferdelig, og den kan ødelegge Iraks fremtid. Tegn tyder på at amerikanerne har skjønt at de må stanse Muqtada før eller senere. Han har utfordret både dem og shia-lederskapet. Hvis de ikke handler kan det få fatale følger senere.

Les også

-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂