Kommentar

Guardians Luke Hardin rapporterer inne fra Imam Ali-moskeen. Han vet å være kritisk til amerikanerne og Allawi, men når han skriver om Sadrs folk er det en merkelig passivitet over tankene. De ser ut til å stanse.

Konflikten formidles fra Sadrs perspektiv: Deres påstander om fortsatt kontroll over moskeen. At den ikke er tatt tærer på Allawis autoritet. Påstanden om seier over Sadr er wishful thinking, heter det.

Det er merkelig at analysen av situasjonen sett fra regjeringen eller USAs side, alltid uteblir.

Til tross for at de møter innbyggere i Najaf som ønsker Sadr og hans menn dit peppern gror:

Where the Mahdi army has been newly turfed out, there is little sympathy for Mr Sadr, or for his militia, many of whose corpses lie unburied to the north of the shrine, in Najaf’s vast cemetery.

«They are looters, murderers and Ba’athists,» a shopkeeper, Abdul Amir, said. His troubles started six months ago, he said, when an American soldier bought one of his fridges.

«A month later the Mahdi army took me to the cemetery, accused me of being an American agent, and beat me up. After that I had to appear before Moqtada’s Sharia court. Dozens of people have been tortured or disappeared. Moqtada has a secret underground jail. His followers have executed at least 300 people,» he claimed.

It is not a claim that can be easily verified. But what is clear is that in the battle for Najaf, civilians are dying.

At Mahdi-militsen er berme har jeg sett nevnt flere steder. At den oppfører seg slik er heller ikke overraskende. Hvorfor er det så vanskelig å sjekke for en som er i Najaf? Kan det skyldes at man ikke våger, at det vil være for farlig? Jeg tipper det, og journalisten er for stolt til å skrive det, men da blir bildet ettertrykkelig falskt, for leseren må tro at dette er uvanlige påstander, vanskelig å sjekke.

De offisielle mediene, DR og NRK, kverner om den hellige byen Najaf. Det later til å være plent umulig å nevne byen uten å henge på ordet «hellig». Det er ikke byen som er hellig, men moskeen. Men det høres ut som om amerikanerne er gudsbespottere, uten respekt for noe som helst. Barbarer, som fortjener what’s coming to them.

Guardians leder er også unbelievable: All aspersion er på US/Allawi. Mens Sadr får laurbær som shrewdest guy in town:

Suggestions that Mr Sadr would fight to the bitter end seem wide of the mark: on the contrary, Mr Sadr has shown himself to be among the shrewdest political operators in the Shia hierarchy. He appears now to have recognised the need for a tactical shift and has agreed to hand over the shrine to the 2_kommentarstream Shia religious authorities. This is a compromise solution that could come unstuck if the Iraqi authorities seek to exploit it.

Jeg skal ikke si hva denne fawning attitude minner om, men ledetråd: 30-årene. En viss mann. Han ble også beundret for sin råskap og smartness.

Guardian Unlimited | Special reports | ‘Death after death, blood after blood’

Les også

-
-
-
-
-
-