Kommentar

To begivenheter som gir gysninger

Dagen før 119: Anna Lindh knivstikkes på NK-senteret i Stcokholm og svever mellom liv og død. Osama og Zawaheri spaserer som gamle menn i en fjellskrent og snakker om forestående angrep og om nødvendigheten av å følge sharia. To begivenheter langt fra hverandre, men likevel med noe skummelt til felles. Børsene falt på Osama-videoen. Attenatet på Lind var særlig merbart her i nord: det samme sjokkartede, bråe, brutale, som river en ut av hverdagen. Det kan skje når som helst, hvorsomhelst. Vi luller oss raskt inn i hverdagen, men i øyeblikk som disse er vi mest klarsynte det er ikke en ulykke, men en villet handling. I Sverige og Norden huskes Palme øyeblikkelig. Men hva med Moro, Schleyer og alle de andre RAF drepte, og aller nærmest i tid, Pim Fortuyn, som konsekvent omtales som høyreekstremist av NRK. Underfostått: He had it coming. Vi våger ikke stirre volden i hvitøyet. Selv om den står rett utenfor stuedøren.