Forsøk på oppklaring om krigsfanger: Å snakke om folkerett i Nazi-Tyskland gir ingen mening. Såvidt jeg husker underskrev ikke Hitler Geneve-konvensjonen om behandling av krigsfanger. Derfor kunne han behandle russerne som han ville. Det er forvirrende den andre veien å bruke betegnelsen krigsfanger om fangene på Guantanamo-basen. Taliban-soldatene tok av seg uniformene og gikk i sivil. Dermed er de ikke beskyttet av Geneve-konvensjonen om krigsfanger. Det har jo vært en legal loophole som amerikanerne har benyttet. Fangene står altså rettslig svakt, men ikke uten beskyttelse. Og heller ikke uten støtte. Aftenpostens lederartikkel har en merkelig formulering om at det er bra fangeveteranene passer på, for det skjer brudd, og dagens krigsfanger har få talsmenn. Men dette er da positivt feil. Fangene på Guantanamo har hatt mange talsmenn. De er blitt et symbol på inhuman fangebehandling. Nå også for Aftenposten. Det rare er at det er mindre snakk om drapene på fanger i Mazer-i-Sharif, og bruken av tredjeland for å ha større frihet til tredjegradsforhør. Blir det ubehagelig å forholde seg til virkeligheten?