I siste Samtiden er det en replikkveksling mellom Arild Linneberg og Aage Borchgrevink, etter at sistnevnte i forrige utgave kritiserte Linnebergs bok “Tretten triste essays” (Borchgrevinks første innlegg er ikke tilgjengelig på nettet, men det er replikkvekslingen). I Linnebergs tekster om Balkan er det mye jeg må lese to ganger for å tro mine egne øyne. Her stopper jeg opp når han kommer til Srebrenica: “[I]kke på noe punkt lyttet vestlige ledere til serbernes stemme i konflikten (…). Det fikk fatale følger”. Dette kan ikke misforstås: Serberne ble ikke lyttet til, altså var de nødt til å begå den verste krigsforbrytelsen i Europa siden holocaust. Premisset om at serberne ikke ble lyttet til vil for svært mange være å snu virkeligheten på hodet, konklusjonen som følger av premisset står for seg selv.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629