Regjeringen la mandag fram en ny handlingsplan om antisemittisme, med 22 tiltak som skal gi økt kunnskap om jødisk liv, samt styrke trygghet og sikkerhet.
– Alle har et ansvar for å motvirke antisemittisme, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han mandag la fram handlingsplanen i Statsministerens representasjonsanlegg.
Til stede var blant annet representanter fra de jødiske trossamfunnene i Norge.
– Alle i dette rommet, alle som følger oss, vet at det ikke er noen quick fix for dette. Det er ikke en enkeltsak, det er ikke en budsjettpost som ville løse dette, dessverre, sa han.
– Dette handler om noe så vanskelig som holdninger, og ikke bare norske, men internasjonale. I Norge skal vi møte hverandre med toleranse og respekt. Det ansvaret har vi alle, men vi vet at dette har store brister og mangler utover i samfunnslivet vårt, sa Støre videre.
De 22 tiltakene er fordelt på tre innsatsområder: «dialog og et velfungerende demokrati», «kunnskap og kompetanse» og «trygghet og sikkerhet», skriver regjeringen i en pressemelding.
– Skolen har en viktig rolle for å forebygge rasistiske holdninger, og kunnskap om antisemittisme skal være en del av undervisningen i skolen. Blant tiltakene er både en styrking av freds- og menneskerettighetssentrene og en styrking av Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger, skriver regjeringen.
Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) mener det er viktig å styrke befolkningens motstandskraft mot påvirkning på nettet og skal legge fram en plan for det i løpet av neste år.
– Antisemittismen er seiglivet. Vi har en viktig jobb foran oss, sa han.
Det vil også bli lagt fram en handlingsplan mot muslimhets i desember og mot samehets utpå nyåret.
Tidligere i høst hevet PST trusselnivået i Norge fra moderat til høyt etter at trusselen mot jødiske og israelske mål i Norge var ytterligere skjerpet.
Dette førte til at Justisdepartementet besluttet en midlertidig bevæpning av politiet, noe som nylig ble forlenget til over nyttår.
De jødiske trossamfunnene i Norge har flere ganger uttrykt bekymring over hvordan ordskiftet i Norge har blitt stadig hardere og mer polarisert.
