Optimismen var ikke-eksisterende før kampen, men som fotballidiot må man jo uansett lide seg gjennom kampene. I dag endte det godt.

Etter 6 minutter leverer Ryerson en flott prestasjon, men det ender i ingenting. Ryerson har vist en rekke gode prestasjoner for Borussia Dortmund og er en kriger jeg respekterer. Men vi trenger mer av slike prestasjoner på landslaget.

Så scorer Norge! Nok en gang viser Sørloth at han er en god spiller så lenge ballen er på bakken, mens alle såkalte eksperter hyller ham for hans elendige hodespill. Sørloth gjør hele jobben, og unggutten Felix Horn Myhre får sin første scoring i sin andre kamp for landslaget. Er det fortsatt håp?

Men Østerrike utligner etter rundt 36 minutter. Marcel Sabitzer står for avslutningen etter at Østerrike rundspiller et elendig norsk forsvar. Here we go again, tenker man bittert.

– Nå er det Østerrike som har full kontroll på hva som skjer utpå her, sier TV 2-kommentator Jesper Mathisen.

– De venter på at det norske laget skal slå sprekker.

Hele kampen foregår nå på feil banehalvdel. Norge virker tannløse, man venter bare på det uunngåelige nederlaget. Østerrike vinner alle dueller, det norske laget fremstår som pingler.

På slutten av første omgang er Norge fullstendig utspilt, katastrofen nærmer seg, akkurat som forventet. Pausen er hyggeligere enn selve kampen.

I pausen bytter Solbakken inn Nusa og Thorsby. Hvorfor i all verden startet ikke Nusa? Nok et uforståelig valg av tidenes verste norske landslagstrener.

Som vanlig mister jeg interessen utover i en elendig og drit kjedelig andreomgang. Jeg skriver en artikkel, sjekker Facebook, finner noe annet å holde på med.

Dette er nokså tragisk for en person som er ekstremt engasjert i fotballen. Men jeg tolererer ikke dårlig fotball, det gjør meg faktisk fysisk kvalm.

Hvis dette er landslaget, så sier det alt om hvor elendig og patetisk landet vårt er. Dette er absolutt ikke noe jeg gleder meg over, jeg er ikke så dum at jeg nyter undergangen. Tross alt: Mine barn må betale prisen.

Dette er kun fotball, men det er et symbol på hele det norske samfunnet. Det er forfallets tid i norsk historie. Fotball er kanskje kun underholdning. Men den samme utviklingen preger samfunnet for øvrig.

Bare vi får noen flere mørkhudede spillere inn på herrelandslaget, så er alt i orden. Om de taper hver eneste kamp, betyr ingenting. Mangfold er vår styrke. Kvalitet er rasisme. Prestasjoner og innsats er hvite privilegier.

Jeg er så lei. En av mine absolutt største helter i barndommen var Pelé. Hans hudfarge betydde ingenting for meg, kun hans prestasjoner.

Det norske landslaget anno 2024 er absolutt ikke tildelt heltestatus. Ikke som da jeg var i Marseille og fikk oppleve at Norge slo Brasil i en avgjørende VM-kamp i 1998.

Men så scorer Erling Braut Haaland etter 80 minutter! Hans styrke er enorm, en ung mann fra Jæren skaper et lite håp for oss som bryr oss. Det var ekstremt marginalt, og situasjonen ble sjekket i flere minutter av VAR på grunn av en mistenkt offside.

Man åpner noe godt å drikke og nyter en av de få hyggelige øyeblikkene norsk fotball leverer.

Norge drar det i land. Alexander Sørloth var etter min mening Norges beste spiller. Han viste den mentaliteten som er nødvendig for å vinne en liksomkrig som fotball innebærer.

Haaland må få godkjent, siden han nok en gang leverte scoring, noe som er hans hovedoppgave. Han har nå 32 scoringer i landslagsdrakt. Han mangler kun én eneste scoring for å nå rekorden til Jørgen Juve, som leverte 33 mål. Haaland vil slå alle rekorder.

Men Østerrike er et helt middelmådig europeisk lag, og at vi slår dem på hjemmebane, burde ikke være noe å feire.

Generelt var det en nokså nitrist affære, men det endte med seier for Norge, noe jeg setter stor pris på. Nå håper jeg bare at vi en eller annen gang får se god fotball også.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok!