Kulturminister Lubna Jaffery har trommet sammen til et møte mellom Meta, Google, TikTok, NRK og VG for å komme frem til hvordan man kan få kontroll med «desinformasjon» på nett. Desinformasjon er informasjon myndighetene ikke liker.

Den politiske ensrettingen i hovedstrømsmediene har fått mange til å slutte å bruke dem. Alternative medier har overtatt. Det samme skjer over hele Vesten. I stedet for å spørre hvorfor, innfører myndighetene sensur.

Fagdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet slipper katta ut av sekken:

– Måten vi i Norge tar til oss nyheter og informasjon har endret seg, sier fagdirektør Andreas Skjøld-Lorange i NSM til NTB.

– Forskjellen mellom gruppene som ser på Dagsrevyen og dem som får all informasjon fra sosiale medier, er to forskjellige verdener. Det påvirker også motstandskraften mot desinformasjon, sier han videre.

Dette er klassisk autoritær nytale: En myndighetsperson kan a priori bestemme at en økende del av befolkningen mangler motstandskraft. Foreløpig er det vanskelig å gå inn i hodene på folk, så man skaffer seg i stedet kontroll med informasjonen på sosiale medier, slik at det de konsumerer, er autorisert.

Dette er definisjonen på hvordan diktaturer fungerer.

Kulturministeren trekker en myk hanske utenpå jernneven:

Under møtet tirsdag vil kulturministeren spesielt løfte en diskusjon om hvordan brukere av TikTok og andre sosiale medier – spesielt unge mennesker – bedre kan forstå at det er forskjell på innholdet som kommer fra redaktørstyrte medier og innholdet på tek-plattformene.

– Plattformene bør snakke sammen om hvordan de kan bidra til bedre og mer etterrettelig innhold. Det hjelper lite om bare én av aktørene gjør noe, skriver Kulturdepartementet.

Her ligger en skjult trussel: Det hjelper ikke om Meta, Google og TikTok sensurerer hvis informasjonen flyter fritt på X. Jaffery signaliserer at norske myndigheter vil innføre tvang og trusler for å få bukt med ytringsfriheten.

Jaffery er helt brasiliansk i sin tilnærming.

Kampanje

Det er tydelig at Jaffery følger en nøye planlagt strategi.

På forhånd har TikTok, Snapchat, Meta og Google fått tilsendt spørsmål om hvordan de forholder seg til EU-krav som også vil bli innført i Norge gjennom EØS-avtalen.

Tiden har kommet for å rulle ut EUs lov om digitale tjenester i Norge, som om vi var medlem. Vi integreres på alle bauger og kanter. Også i innskrenkning av ytringsfriheten.

I august sa digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) at hun ønsker å få plass EU-forordningen om digitale tjenester (DSA) «så raskt som mulig». DSA pålegger digitale plattformer plikter når det gjelder å fjerne ulovlige produkter og innhold på sine egne tjenester.

DSA er en renneløkke rundt halsen på borgerne og frie medier. Myndighetene kan stramme til etter behov.

Kommunikasjonssjef for Google, Sondre Ronander, sier de er helt innforstått med Digital Services Act.

Sensur er ingen ny problemstilling for giganter som Meta og Google. De har vært med på å utvikle den i USA.

Google sier de er beredt til å ta ansvar og at de står i en kontinuerlig prosess med å utvikle verktøy som beskytter mot trusler og åpner for pålitelig informasjon.

– Vårt mål er å gjøre internett til et tryggere sted for alle, sier kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge til NTB.

Omsorg

Jaffery forsøker å presentere myndighetenes sensurfremstøt som omsorg for publikum som ikke helt forstår sitt eget beste, en klassisk formynderstatholdning.

Tirsdag vil kulturministeren møte representanter for alle de største sosiale mediene, NRK og VG til et åpent dialogmøte om desinformasjon. På forhånd har Jaffery også hatt fortrolige møter med hvert enkelt av selskapene.

– Det er viktig at de tar sin samfunnsrolle og innvirkning på ytringsfriheten og mediemangfoldet på alvor, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery om de globale plattformene.

Helsebegreper

Hun innfører nye begreper som er helt fremmed for ytringsfriheten: Hva vil det si at informasjon har «innvirkning» på ytringsfriheten? Man innfører begreper fra sunnhetsvesenet på det viktigste i et demokrati: fri flyt av informasjon og meninger.

I det nye universet er noe sunt og noe usunt. Man har til og med mage til å si at det er for å beskytte mangfoldet.

Her er det utvilsomt en kobling: Det flerkulturelle samfunnet tåler ikke ytringsfrihet. Derfor må visse grupper skånes. Det går en direkte linje fra karikaturstriden i 2005/06 til lover som nå vil ha kontroll med informasjonen, slik at konflikter ikke oppstår. Ved å åpne for sensur, åpner man for press og krav.

NTBs journalist legitimerer problemstillingen:

Strømmen av løpende informasjon på ulike plattformer og sosiale medier, og fravær av felles referanser, gjør nordmenn sårbare for å kunne skille mellom ekte og falsk informasjon.

Å ta for gitt at det må foreligge «felles referanser», er tatt ut fra oppskriften på totalitære stater. Det forbausende er hvor lett det glir ned og hvor fort det går. Mål avstanden i tid fra Rushdies «Sataniske vers», karikaturstriden og til i dag: Myndighetene går foran i avviklingen av ytringsfrirheten.

Men de vil gjerne ha ros for den store omsorg de viser for folks mentale sunnhet.

Dette kommer ikke out of the blue. De har bygget opp sensurapparatet over lang tid.

Også Medietilsynets leder Mari Velsand og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) vil delta under møtet tirsdag. Undersøkelser som er gjennomført om nordmenns mediebruk har ført til betydelig bekymring hos NSM, som ser at måten informasjon flyter på i sosiale medier kan bidra til å svekke tilliten til samfunnet og demokratiet.

Dagens møte er et alvorlig anslag mot ytringsfriheten. Det som gjør situasjonen ekstraordinær, er at mediene for lengst har sluttet seg til sensuren og er villig til å opptre som inkvisisjon.

Myndighetene ønsker at begrepet «redaktørstyrte» medier skal borge for sertifiserte meninger. Tilfeldigvis er også Document et redaktørstyrt medium. Vi har derfor en legitimitet i det offisielle systemet som gjør at vi er forpliktet til å forsvare det frie ord.

 

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.