Det finnes opplagt paralleller mellom Libby og Blairs salg av adelstitler. Begge handler om myndigheter som føler seg så maktfullkomne at de krysser grensen for det tillatte.

Begge saker handler om hybris. Begge vil bli utnyttet av deres politiske motstandere, som bevis på uhederlighet og uredelighet. Man vil forsøke å gjøre sakene til bevis på at deres politikk har vært kriminell, ikke bare enkelthandlinger. Det er to helt forskjellige ting. Det andre er å trekke demokratiet ned i søla.

De som mener Bush og Blair tross alt er den frie verdens forsvarere kan bare beklage at de gjør stupide feil, som å oute en CIA-agent, eller selge adelstitler. Men politikere gjør stundom dumme ting. At de blir tatt og avslørt er et bevis på at demokratiet fungerer. Vi bør være tilfreds med at det finnes 100 % ærlige aktorer som Patrick Fitzgerald. -Rettssystemet lever av ærlighet, som han sa igår.