Christian Skaug Å spå om fremtidige oljepriser er regnet for å være en nær umulig oppgave, gitt at disse influeres av hendelser ingen kan ha full oversikt over. En slik øvelse bør derfor gjøres med alle forbehold i denne verden.
Ikke desto mindre er det fristende å gi sin tilslutning til analysen gjort av Steve LeVine i Foreign Policy (om enn et «crash» virker noe spekulativt og overdrevet). I korthet lyder den som følger:
Etterspørselen etter olje er blitt lavere pga. vanskelighetene i verdensøkonomien, og tilbudet er høyere av minst to grunner: Amerikanerne har økt den innenlandske produksjonen voldsomt takket være bedre teknologi for utvinning av skiferolje, og saudiaraberne produserer alt hva remmer og tøy kan holde for å svekke aksen Iran-Russland-Syria ved å gi de to førstnevnte lavere oljeinntekter, samt for å gi nordamerikanerne færre incentiver til videreutvikling av alternative utvinningsmåter som i det lange løp kan true deres egen stilling.
Dersom det ikke bryter ut krig i Midtøsten, kapitalflukten ikke nok en gang resulterer i spekulasjon i råvarer, og det ellers ikke skjer noe veldig uventet, burde økonomiske lover dermed tilsi en betydelig nedgang i oljeprisen. En slik trend kan da også leses av utviklingen i oljeprisen det siste kvartalet og vel så det:
Nå viser riktignok ikke denne figuren med sin femårige tidsskala at prisen er gått noe opp igjen de siste ti dagene, men den er fortsatt ca. tjue dollar lavere enn da den nedadgående trenden satte inn — forøvrig den mest markerte sådanne siden finanskrisen, hvis begynnelse avleses fra det kraftige prisfallet i 2008. Om den vedvarer, kan det bli ubehagelig også for andre enn Russland og Iran.
