Utsikt til et nedlagt kjernekraftverk i Biblis i Tyskland den 16. mars 2021. Foto: Michael Probst / AP / NTB.

Tegnene til en kommende energikrise i Europa på grunn av det «grønne skiftet» ser ut til å gi politikere både i Tyskland og Italia betenkeligheter med å utelukke enhver fremtidig bruk av kjernekraften, til tross at Italia forlengst har nedlagt den, og Tyskland snart skal gjøre det.

CDUs statsminister­kandidat ved valget til Forbunds­dagen i Tyskland om to dager, Armin Laschet, har ifølge nyhets­magasinet Stern flere ganger i valgkampen talt positivt om kjernekraften – enda Tyskland allerede har vedtatt å avvikle den i 2022, og CDU ikke har programfestet noe annet.

Gjennom flere år har Laschet fra tid til annen sagt at hvis CO₂ og klima er viktigst, så var det galt å bestemme seg for å avvikle kjerne­kraften først og kull­kraften deretter, og den senere tiden har han gjentatt resonnementet.

Nylig fikk Laschet også støtte Friedrich Merz, den beseirede rivalen i kampen om å bli CDUs statsminister­kandidat. På Twitter skrev Merz at store deler av partiet angrer på avviklingen av kjerne­kraften, som skjedde på initiativ fra stats­minister Angela Merkel etter atomulykken i Japan.

I 2020 sa Sachsens minister­president Michael Kretschmer at det var tenkelig for Tyskland å gjenoppta kjerne­kraften i fremtiden.

Tyske politikere er ikke de eneste i Europa som tenker i slike baner.

I Italia, som nedla kjerne­kraften ikke lenge etter Tsjernobyl-ulykken, gikk statsråd for det økologiske skiftet, fysikeren Roberto Cingolani, i sommer svært langt i å forsvare en italiensk retur til kjerne­kraften.

Under et debattmøte om bærekraft i regi av partiet Italia Viva snakket Cingolani om den nye generasjonen av kjerne­kraft­verk flere land investerer i, som hverken bruker tungtvann eller anriket uran.

«Dersom denne teknologien skulle produsere svært lite radioaktivt avfall under høy sikkerhet til en lav kostnad, ville det være vanvidd ikke å vurdere den», sa Cingolani – uvanlig frittalende, selv til ham å være.

Ifølge ANSA var statsråden også hard i sin dom mot radikale miljø­aktivister, som han mener ideologiserer saken istedenfor å forholde seg til fakta.

«Disse er verre en klima­katastrofen vi raskt nærmer oss hvis vi ikke opptrer fornuftig. De er en del av problemet.»

«Det økologiske skiftet må være bærekraftig. Hvis ikke dør vi ikke av forurensning, men av sult. Avkarbon­iseringen krever en overgangs­fase med mindre produksjon av CO₂, men den må gi samfunnet tid til å tilpasse seg disse forandringene. Man kan ikke redusere CO₂-utslippene ved å stenge bilfabrikkene i morgen, og kaste millioner av familier ut i fattigdom.»

Cingolani fikk straks ros for utspillet av Lega-leder Matteo Salvini.

Både Salvini, Cingolani og de tyske CDU-politikerne har fått sine pass påskrevet av røde og grønne politikere og aktivister, men uttalelsene deres vitner likevel om at kjerne­kraft­spørsmålet i Tyskland og Italia ikke er avgjort for all fremtid, politiske vedtak til tross – for Italias vedkommende også folke­avstemninger.

Dilemmaet forsterkes ikke minst i lys av at Frankrike har bestemt seg for fortsatt satsning på kjerne­kraften, og andre store europeiske land som Storbritannia og Polen, samt flere mindre, viser tegn til det samme, selv om EU enda ikke har besluttet om kjernekraften skal anses offisielt som bærekraftig.

Slike planer reiser ikke bare spørsmål om hvorvidt Tyskland og Italia kan forbli konkurranse­dyktige industri­nasjoner med dagens energipolitikk, men også om det er realistisk å kutte kraftig i utslippene av klimagasser.

Kjøp «Politisk kitsch – en tysk spesialitet» hos Document Forlag her!