Kvinnelige offiserer ut mot kjønnskvotering i Forsvaret: – Kan være ødeleggende

Kvinnelige soldater gir sitt bidrag i Pride-markeringen. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Seks kvinnelige offiserer sier i en studie at kjønnskvotering kan være til dels svært negativt både for Forsvaret og for kvinnene selv.

Ifølge Forsvarets Forum oppleves kjønnskvotering negativt for kvinnene selv og de rundt dem. Dette går frem av en casestudie ved Forsvaret, om hvordan kvinner opplever lederrollen i mannsdominerte organisasjoner.

Regjeringen satt i 2019 mål om minimum 30 prosent av begge kjønn på krigsskolene og i befalsutdanningen. Analysen viser at nesten samtlige av deltakerne opplever at fokus på kjønnskvotering gir negativ effekt for seg selv og de rundt dem, skriver Forsvarets Forum.

Studien er gjort gjennom spørsmål til seks kvinnelige ledere i Forsvaret. Enkelte av svarene kan til dels være tankevekkende for de mange politikere og andre som går inn for nettopp kjønnskvotering.

Ikke minst mener de spurte offiserene at det er kan være uheldig at kvinner velges fremfor menn til jobber der mannlige kandidater objektivt sett er bedre kvalifisert:

– Noen er helt klart kommet for langt i systemet fordi at de er damer, sier en deltaker i studien.

Hun fortsetter, og er temmelig kritisk i sine uttalelser om kjønnskvotering:

– Jeg tror faktisk også at en god del ledere kvier seg for konfrontere damer, da en er redd for å bli tatt i senere tid på at en er ute etter å ta kjønnet og ikke etter personen.

Min påstand er at det er for politisk styrt med kjønnskvotering og hva en skal ha inn og det blir tatt for gitt å ha flere kvinner inn i systemet, sier den spurte.

Hun fortsetter, og er oppsiktsvekkende åpenhjertig om det systemet hun selv er en del av:

– Man har på en måte ikke «lov» å kritisere dette, for det er vedtatt og skal innføres. Man ser derfor bare gjennom fingrene for du kan ikke gjøre noe uansett. Det er bestemt og vi må bare fortsette, sier den kvinnelige lederen i Forsvaret.

En annen av de spurte mener også kjønnskvoteringen kan ha klart negative sider, ikke minst for kvinnene selv:

– Dette virker ødeleggende for kjønnet, og det fremstår som om at det har vært politiske motiverte årsaker til valget, sier en deltaker i studien.

Det er et gjennomgående syn blant noen av deltakerne i studien at det er uheldig at det i de siste årene har vært for mange kvinner som har fått stillinger som tidligere bare har vært besatt av menn. Ordet «ødeleggende» går igjen i svarene.

Analysen peker på at banebrytende kvinner ikke nødvendigvis bidrar til en positiv banebrytende effekt, skriver Forsvarets Forum.

De kvinnelige lederne skal ha erfart at det har hatt positive effekter for både dem selv og arbeidsmiljøet når man velger å bryte med de særskilte og «snillere» reglene for nettopp kvinner:

Blant annet bestemte en av deltakerne i analysen seg for å klare det fysiske minimumskravet til menn. Etter hun oppnådde dette, merket hun betydelig endring i holdningene til sine mannlige kolleger på arbeidsplassen.

– Hun ble mer applaudert ledermessig. Det er interessant å se at fysikken fortsatt henger igjen sammen med lederskap, forteller Line Arras Naustvik, som hadde ansvaret for studien.

Studien ble gjort på seks kvinner i lederstillinger i Forsvaret. Kvinnene representerer de ulike grenene, Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, og de er i forskjellige aldre og ulike ledererfaringer, fra 3,5 til over 20 år. De er alle offiserer.

De fleste er enige om at kvinnene i dag utgjør en viktig del og verdifull del av Forsvaret. Men det til dels massive trykket for å øke kvinneandelen blant både befal og menige, kan samtidig gi et inntrykk av hovedhensikten med Forsvaret er å være et slags likestillingsprosjekt.

Derfor er det sunt at det også blant kvinnelige ledere innen organisasjonen nå settes spørsmålstegn ved den kjønnskvoteringen en del politikere har klart å presse igjennom.

Gode bøker fra Document Forlag, bestill i dag:

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!