Nettavisen skriver at Forsvaret skal ansette åtte såkalte «gender-rådgivere», slik at man får klarhet i hvordan ulike kjønn er tilpasset ulike situasjoner og operasjoner. Nøkkelordet er «mangfold». Noen av oss gamle offiserer tolker dette mer som «enfold».

Talsperson for Forsvaret, major Endre Nedberg, forklarer.

– Rekruttering og inkludering av personell til Forsvaret med forskjellig kjønn, etnisitet, alder, utdanningsbakgrunn, legning, med mer, bidrar til et mangfoldig Forsvar. Noe som igjen bidrar til at Forsvaret får flere perspektiv å bidra med i oppdragsløsning.

«Gender-rådgiverne» skal spres utover alle forsvarsgrener. Alle deler av Forsvaret skal marineres i woke-idioti og kjønnsperspektiver. Mangfold er vår styrke, liksom.

Motivet stammer fra et FN-vedtak om å bedre kvinners kår i krig og konflikter. Men er det ikke hovedsakelig menn som dør i krig? Er det ikke langt flere menn som returnerer fra slagmarken med psykiske lidelser eller manglende lemmer, skadet for livet?

«Vi legger vekt på at kvinner skal være aktører i all innsats for fred og sikkerhet, og at menn så vel som kvinner er tjent med at freds- og sikkerhetsinnsatsen er inkluderende», skriver regjeringen i planen.

I handlingsplanen fremgår varianter av ordet «inkludering» hele 43 ganger. Inge Alexander Gjestvang, leder i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, jubler over Forsvarets fokus på inkludering.

I min tid var Forsvaret absolutt ikke «inkluderende», snarere tvert imot. Under opptaksperioden til Befalsskolen (BSIS) var målsetningen for ledelsen å ekskludere alle som ikke holdt mål. Opptaket til Luftforsvarets flygeskole var enda mer brutal: Kun 25 av 1000 søkere fikk delta på flyperioden, kun 5 kom gjennom nåløyet og fikk reise til USA for videreutdanning.

Kjønn, hudfarge og legning spilte ingen rolle. Vi fikk utlevert de samme blanke arkene, og de samme fargestiftene.

Nå er det mangfold og inkludering man jakter på. Mens russerne og kineserne trener opp ekte soldater, eller det jeg kalte «killers» i min strandpod for noen dager siden.

Les også: Strandpod: Sverd i fjell

Man kan faktisk ikke ha et fungerende forsvar uten at man har folk som er villige til å drepe. Det er brutalt, men det er realiteten.

Jeg husker de skammelige reaksjonene etter at en norsk offiser motiverte sine soldater under tjeneste i Afghanistan, med slagordet Til Valhall.





Norske politikere virket ute av stand til å forstå at man faktisk trenger krigere for å føre krig. Selv foretrakk de å unngå bruken av begrepet krig, for å distansere seg fra realitetene og (som alltid) fornekte sannheten.

Med kvinnelige forsvarsministere som aldri har gjennomført militærtjeneste, og langt mindre opplevd krig, så ender det opp med en mentalitet som ikke er egnet for oppdraget.

Siden 2001 har Norge hatt syv ulike forsvarsministere. Fem av disse har vært kvinner (egentlig fire, siden Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde rollen i to ulike og adskilte perioder).

Forsvarets Forum virker overbegeistret over at oberstløytnant Lena Kvarving har fått en lederposisjon i «gender» i NATO. Som jeg har skrevet tidligere: Man fokuserer på transer, Pride, kvinner og vaksinetvang, og overser kollapsen i Afghanistan og den økende splittelsen innad i NATO.

Les også: NATO kollapser i Afghanistan, satser på genusteori og vaksinetvang

Telemark-bataljonen fikk masse oppmerksomhet for sin krigerkultur, som ble fordømt av både forsvarsminister Grete Faremo (A) og forsvarssjef Harald Sunde.

Gender-offiser Kvarving får også masse oppmerksomhet, men hun blir selvsagt hyllet. Forsvarets Forum har skrevet flere saker om denne totalt ubetydelige offiseren, og hun ble portrettert 18. september.

Vi får høre om en oppvekst preget av usikkerhet. Kvarving lærte at livet ikke er rettferdig.

Brilliant, Sherlock.

Hun er selvsagt opptatt av «skjevheter og maktmisbruk knyttet til kjønn». Hun fant sin egen løsning:

– Jeg lærte at et smil ofte ga et smil tilbake – og det trengte jeg.

Så når russiske Spetsnaz pakker sammen fallskjermene sine i Slottsparken, så kan vi møte dem med et smil, hvis det er dette vi trenger? Eller skal vi møte dem med inkludering og mangfold?

Kvarving mener at «Forsvaret ikke kan bruke skattebetalernes penger til å lage et image de ikke lever opp til».

Hvor mange av skattebetalerne ønsker et forsvar som fokuserer på rent sludder? Vil ikke de fleste skattebetalerne ha et forsvar som er i stand til å forsvare Norge, i det minste i noen timer?

Men Kvarving har brukt flere år av sin statsfinansierte militære karriere på å «implementere kjønnsperspektiv i militære operasjoner og i den militære organisasjonen».

Nøkkelordene er kvinner, fred, kjønn, likestilling og «genderperspektiv». Metoden er kunnskapsformidling og dialog, selvsagt.

En av oppgavene til Kvarving er å lære de mangfoldige elementene i Forsvaret at det er nødvendig å hjelpe sårede medsoldater, selv om de er av feil kjønn og «untouchables».

På rekruttskolen på Madla har noen muslimske rekrutter vegret seg mot å ta på medsoldater av motsatt kjønn.

Kvarving uttaler seg:

– Det er uansett viktig å møte soldatene på en god måte og svare godt på spørsmålene de har.

Vårt forsvar er redusert til en parodi, Oslo Pride fremstår som viktigere enn å beskytte konge og fedreland. Tankene går til Romerrikets fall, hvor romerne henfalt til fråtseri og dekadanse, og satset på at noen andre ville beskytte dem.

Men slik gikk det ikke. Barbarene så muligheten, og grep den.

Historien er i ferd med å gjenta seg.

Nettavisen

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂