Hans Rustad USAs etterretning tok alvorlig feil av Iraks intensjoner og kapabilitet før siste krig. Den har ikke råd til å gjøre samme feil om igjen. Det skal den nye etterretnings-tsaren John Negroponte sørge for. Han har gjort noen interessante grep.
Negroponte har kapret lederen for den eneste av etterretningsetatene som hadde en avvikende mening om Irak og stilte spørsmål ved om de drev noen masseødeleggelsesprogrammer: Det var det ørlille Bureau of Intelligence and Research i State Department, og mannen heter Thomas Fingar. Han er utnevnt til leder av Analyseavdelingen, det vil si alle analytikere amerikansk etterretning rår over, utrolige 15.000 mennesker!
Det sier en del om USAs ressurser. Like interessant er de organistoriske grep Fingar har gjort. De indikerer at nøkkelen til suksess ligger i å utnytte nettets muligheter: Fingar har samlet spesialister i virtuelle nettverk. I motsetning til den institusjonelle strukturen som sjalu vokter over sine kilder og enemerker, har Fingar samlet spesialister ut fra temaer og hva de er gode på. De kan sitte i ulike organisasjoner over hele USA, men inngår i samme gruppe. Kanskje ikke så revolusjonerende innen akademia, men innen etterretning er det det.
Fingar’s first job was to figure out who worked for him. He took a census and found more than 15,000 analysts at the 16 intelligence agencies under the DNI umbrella. To sort out everyone’s specialties, he compiled an «Analytic Resources Catalogue,» a kind of yellow pages for analysts. Not surprisingly, the resources weren’t being used very efficiently. «It looks like 8-year-olds playing soccer — bunched around a cluster of issues, with large areas of the field left uncovered,» explains one senior intelligence official.
Though some people (including me) think that Negroponte should consolidate all-source analysis under his DNI structure, he and Fingar have resisted that approach. Instead, Fingar wants to create «virtual teams» of analysts drawn from across the intelligence community. His model is the North Korea team he assembled back at INR, which pulled together a dozen analysts in five offices on three floors at State and linked them electronically. Fingar is applying another lesson from INR, encouraging experts to stay with the topics they know about, rather than moving from job to job as often happened among CIA analysts.
Den nye strukturen betyr at CIAs mektige Intelligence Directorate er detronisert. Det er en revolusjon. De vertikale maktpyramidene må vike for effektivitet og kvalitet. Styret for Analyse heter nå National Intelligence Council, og i det inngår folk som ikke nødvendigvis er etterretningsfolk, men arbeider innen akademia f.eks. eller andre yrker. Poenget er at de er gode.
Det virker som om nettets flate struktur og spørsmål om ytelse og ikke status har en god del å gjøre med omorganiseringen. Etterretning må levere. Hva gir det beste resultat? De beste folkene, på tvers av formelle strukturer.
En interessant artikkel av David Ignatius i dagens Washington Post.
