Statsadvokater: – Skrinlegg rusreformen

Rusreformutvalget foreslår å avkriminalisere bruk av narkotika – men møter motstand fra flere hold. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix

Det nasjonale statsadvokatembetet kaller rusreformen for «et eksperiment med uoversiktlige skadevirkninger». Skrinlegg saken, er rådet til regjeringen.

Også andre tunge aktører er svært skeptiske til rusreformen, viser en foreløpig gjennomgang av svarene i høring en om rusreformen som NTB har foretatt.

Høringen skulle opprinnelig ha vært avsluttet i april, men ble utsatt til 15. mai på grunn av koronakrisen.

Positive

Et av hovedgrepene i reformen er å avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk av alle typer narkotika. Hensikten er å gjøre livet lettere for rusbrukere ved å gi hjelp i stedet for straff.

Rusreformen er Venstres store flaggsak i regjeringen. Avtroppende partileder Trine Skei Grande har uttalt at den alene er grunn god nok til å sitte i regjering.

Flere instanser er positive til reformen, blant dem Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Rådet for psykisk helse og Norsk Psykologforening. Advokatforeningen peker på at det er stor politisk og moralsk enighet om at personer med rusproblemer ikke skal straffes for mindre narkotikalovbrudd knyttet til eget bruk.

– Det er dermed lite aktuelt å opprettholde kriminalisering av all narkotikabruk, skriver de i sitt høringssvar.

Andre er langt mer negative til en generell avkriminalisering og frykter at det vil føre til mer bruk av narkotika, især blant ungdom.

– Feil signal

– For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, heter det fra Legeforeningen.

Det nasjonale statsadvokatembetet går lengst og kaller reformen for «et eksperiment med risiko for uoversiktlige samfunnsmessige skadevirkninger».

– Vi anbefaler å skrinlegge hele reformen, heter det derfra.

Oslo statsadvokatembeter tror ungdom vil oppfatte reformen som et frislipp og mener det er liten tvil om at reformen vil senke terskelen for å eksperimentere med rus.

– Feil signal, skriver de.

Også Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) er tvilende til realismen i forslaget.

– Det kan være vanskelig for ungdom å forstå at stoffene fortsatt er ulovlige selv om bruk og besittelse ikke lenger er straffbart, mener de.

Kritiserer modell: – Naivt

Folkehelseinstituttet (FHI) peker på at rusreformutvalgets konklusjon om at reformen ikke vil føre til en nevneverdig økning i bruken av narkotika, ikke er godt vitenskapelig begrunnet, og at en økning ikke kan utelukkes.

Flere høringsinstanser mener også forslaget om å erstatte straffeforfølgning med en – delvis frivillig – rådgivningsinstans er for svakt.

– Det framstår tidvis som en naiv tilnærming, skriver Politiets Fellesforbund.

– Et frivillig oppmøte til et rådgivende kommunalt enhet vil ikke være tilstrekkelig, særlig overfor barn og unge, slår Norsk Sykepleierforbund fast.

Også Blå Kors mener forslaget har store svakheter.

– Vi er bekymret for at en modell der all oppfølging er frivillig, uten andre reaksjoner, kombinert med lavere oppdagelsesrisiko, vil slå ut på bruk – særlig i yngre aldersgrupper, heter det derfra.

– Kommunene må få mer

En klar gjennomgangstone er også kritikken av at det ikke er satt av midler til kommunene til å håndtere nye utfordringer på rusfeltet.

– Realiteten i forslaget er at det ikke legges opp til mer «hjelp» fra helsevesenet enn det som allerede eksisterer i dag. Det foreslås ingen ytterligere rettigheter for brukere eller plikter for hjelpeapparatet, og det er ikke foreslått tilførsel av nye ressurser, heter det i ett av høringssvarene.