Anklagen mot Riksadvokaten kom fra talerstolen på landsmøtet i Politiets Fellesforbund som avholdes i Sandefjord denne uken, skriver Politiforum.

De omstridte terskelverdiene for narkotika ble lansert i et lovforslag fra Solberg-regjeringen i 2021, kjent som rusreformen. Her ble det foreslått å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk. Mengden som ble definert som «mindre mengder», var inntil 5 gram heroin, kokain eller amfetamin.

Solberg-regjeringens rusreform ble stemt ned i Stortinget i fjor etter at et flertall bestående av Ap, Sp og Frp sa nei.

Små mengder skal ikke utløse ransaking

I et brev til alle politidistriktene i april i fjor gjorde Riksadvokaten det klart at terskelen for ransaking og andre inngrep i mindre alvorlige narkotikasaker er høyere enn før. Men føringene har ført til usikkerhet blant politifolk.

– Dersom det gjøres funn av små mengder narkotika på en person, vil dette typisk innebære et straffbart forhold som i hovedsak er oppklart, i og med det aktuelle funn. I normaltilfeller vil det ikke være aktuelt med annen etterforskning av dette forholdet enn avhør og analyse av funnet, skrev Riksadvokaten.

Hevder Riksadvokaten støtter skrotet reform

Kripos-tillitsvalgt Kai Holm mener Riksadvokaten har vært en tydelig tilhenger av regjeringen Solbergs rusreform, begrunnet med at norsk narkotikapolitikk har feilet på det meste.

Holm mener Norge ikke har feilet og viser til den europeiske skoleundersøkelsen , som beskriver bruk av illegale rusmidler blant 15- og 16-åringer. Tallene viser at norsk ungdom er blant dem som bruker minst narkotika.

Holm mener narkotikabekjempelsen har vanskelige kår om dagen, og at mange unge i dag tror at besittelse av narkotika til eget bruk er lovlig.

Høyesterett vil ikke straffe

I april i år slo Høyesterett fast i en dom at rusavhengige ikke skal straffes ved kjøp, besittelse og oppbevaring av små mengder narkotika. Flere har pekt på at dermed er deler av det opprinnelige rusreformforslaget innført av Høyesterett.

– Riksadvokaten prosesserte nylig tre høyesterettsbehandlinger hvor de såkalte terskelverdiene av narkotika ble fastsatt. De påfølgende dommene tolket langt på vei hva stortingsflertallet mente, uten at det forelå noe vedtak. Et stortingsflertall er ikke identisk med et stortingsvedtak, sier Holm til Politiforum.

Han sier terskelverdiene ligner mistenkelig på verdiene foreslått av rusreformutvalget.

– Jeg påstår at Riksadvokatembetet og Høyesterett snikinnfører terskelverdiene som Stortinget skrotet i 2021 sammen med det øvrige forslaget fra rusreformutvalget.

– Vi har et maktfordelingsprinsipp som fordeler makten på tre uavhengige institusjoner. Min vurdering er at det vi ser her er et brudd med dette. At Riksadvokaten dermed trår over i et politisk landskap, sier Holm.

Alf Butenschøn Skre, som er statsadvokat hos Riksadvokaten, sier de ikke ønsker å kommentere saken.

– Riksadvokaten er kjent med at det er ulike syn i politiet på Høyesteretts og Riksadvokatens behandling av saker om rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk. Vi ser ikke behov for å kommentere på enkeltutsagn i denne forbindelse på det nåværende tidspunkt, skriver Butenschøn Skre i en epost til NTB.


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.