Hans Rustad En av de største utfordringene fremover blir å erkjenne hvordan toleranse kan virke destruktivt.
Alt avhenger av ståsted og synsvinkel. Det er lett å snakke om høy eller lav toleranse, med klar preferanse for den høye, men toleranse for hva? Toleranse er jo bare et ord, som også kan virke undertrykkende – eller destruktivt.
Det er slik at for å få tankene til å virke må man ta nye ideer inn på et annet språk, som oftest vil si engelsk. I dette tilfellet var det en setning om at ekstremistene «feed on», lever av toleranse. Det tolerante, permissive society er den perfekte playground for mennesker som ville forsvunnet i et fangehull i hjemlandet. Backet opp av langt større miljøer i f.eks. det føydale Pakistan eller andre voldelige samfunn, blir blandingen eksplosiv.
Poeng: går det an å diskutere toleranse bare ut fra vårt eget samfunn? Må vi ikke også ta inn over oss at det fungerer i en global verden, der mennesker kanskje bruker våre samfunn på en helt annen måte enn vi hadde tenkt? Eksemplet er 7-7-gjengen.
To artikler nylig har tatt for seg hvordan internett er playground for jihadistene; den virtuelle verden de kan ta med seg over alt. De trenger ikke lenger bære på noe.
Nettet er blitt deres nye Afghanistan, skriver Steve Coll and Susan B. Glasser i Washington Post.
…the «global jihad movement,» sometimes led by al Qaeda fugitives but increasingly made up of diverse «groups and ad hoc cells,» has become a «Web-directed» phenomenon, as a presentation for U.S. government terrorism analysts by longtime State Department expert Dennis Pluchinsky put it. Hampered by the nature of the Internet itself, the government has proven ineffective at blocking or even hindering significantly this vast online presence.
Nettet betyr en enorm «empowerment» av individet. Det er brukerne som har ledet an, men en utvikling som dette blir myndighetene nødt til å finne svar på, og det vil berøre oss alle:
Among other things, al Qaeda and its offshoots are building a massive and dynamic online library of training materials — some supported by experts who answer questions on message boards or in chat rooms — covering such varied subjects as how to mix ricin poison, how to make a bomb from commercial chemicals, how to pose as a fisherman and sneak through Syria into Iraq, how to shoot at a U.S. soldier, and how to navigate by the stars while running through a night-shrouded desert. These materials are cascading across the Web in Arabic, Urdu, Pashto and other first languages of jihadist volunteers.
Potensielle mujahedin trenger ikke dra til leire i Afghanistan. De kan drive selvstudium på nettet. Nettet har mange andre fordeler. Jihadistene løper ikke så stor risiko for å bli tatt.
Jihadists seek to overcome in cyberspace specific obstacles they face from armies and police forces in the physical world. In planning attacks, radical operatives are often at risk when they congregate at a mosque or cross a border with false documents. They are safer working on the Web. Al Qaeda and its offshoots «have understood that both time and space have in many ways been conquered by the Internet,» said John Arquilla, a professor at the Naval Postgraduate School who coined the term «netwar» more than a decade ago.
Jeg vil også tro at jihadistene oppdager nettets muligheter til «synergi»; til å samle erfaringer, dele dem og prøve ut ting i ulike deler av verden, enten det er planlegging, opplysninger om personer og virksomheter, tekniske detaljer etc. For ikke å snakke om mulighetene til inspirasjon, overbevisning, utvikling av ideologien. Her kan også mennesker møtes og poole sine talenter, med dødelig resultat. De som har ansvaret for sikkerhetsklarering til sensitive stillinger får her en stor utfordring, som et tilfelle fra Canada viser:
For example, Royal Canadian Mounted Police officers burst into the Ottawa home of Mohammed Momin Khawaja, a 24-year-old computer programmer, on March 29, 2004, arresting him for alleged complicity in what Canadian and British authorities described as a transatlantic plot to bomb targets in London and Canada. Khawaja, a contractor with Canada’s Foreign Ministry, met his alleged British counterparts online and came to the attention of authorities only when he traveled to Britain and walked into a surveillance operation being conducted by British special police, according to two Western sources familiar with the case.
Etter 7-7 ble det sagt at britiske myndigheter burde være mer direkte og fortelle publikum mer om truslene. Jeg vil tro det samme kan anvendes på Norge. Terrorforskerne på FFI kjenner sikkert til dette:
«Biological Weapons» was the stark title of a 15-page Arabic language document posted two months ago on the Web site of al Qaeda fugitive leader Mustafa Setmariam Nasar, one of the jihadist movement’s most important propagandists, often referred to by the nom de guerre Abu Musab Suri. His document described «how the pneumonic plague could be made into a biological weapon,» if a small supply of the virus could be acquired, according to a translation by Rebecca Givner-Forbes, an analyst at the Terrorism Research Center, an Arlington firm with U.S. government clients. Nasar’s guide drew on U.S. and Japanese biological weapons programs from the World War II era and showed «how to inject carrier animals, like rats, with the virus and how to extract microbes from infected blood . . . and how to dry them so that they can be used with an aerosol delivery system.»
Janus-ansikt
Jihadistene har det samme Janus-ansikt overfor den moderne verden som nazismen: moderne og puritansk/ideologisk på samme tid. Det er berøringspunkter mellom forestillingen om ummah (kommuniteten av muslimer) og det verdensomspennende internett og et virtuelt fellesskap.
The Web’s shapeless disregard for national boundaries and ethnic markers fits exactly with bin Laden’s original vision for al Qaeda, which he founded to stimulate revolt among the worldwide Muslim ummah , or community of believers. Bin Laden’s appeal among some Muslims has long flowed in part from his rare willingness among Arab leaders to surround himself with racially and ethnically diverse followers, to ignore ancient prejudices and national borders. In this sense of utopian ambition, the Web has become a gathering place for a rainbow coalition of jihadists. It offers al Qaeda «a virtual sanctuary» on a global scale, Rand Corp. terrorism specialist Bruce Hoffman said. «The Internet is the ideal medium for terrorism today: anonymous but pervasive.»
Jeg innbiller meg at det «globale islam» Olivier Roy snakker om, en transnasjonal muslimsk identitet, finner sitt motstykke og bekreftelse på nettet.
