Walid al-Kubaisi blir bare bedre og bedre. Det er utrolig at det behøves innvandrere for å fortelle oss hvordan det står til. Kubaisi har hatt en polemikk gående med Marianne Gullestad og en Lisbet Holtedahl om hva en Bærumskvinne tenker som ser en svart mann jogge i Vestmarka. Tenk det Hedda! Dette høres ut som estetiserende, forfinet analyse av folk som tror de er sofistikerte. Kubaisi setter dem på plass. Og får samtidig sagt mye annet vettugt om nordmenn og innvandrere: Nei, vi er ikke like inni.

Polemikken har foregått i Dagbladet, som ikke fant det for godt å legge ut teksten. Et avsnitt der Kubaisi reflekterer over nordmenn fortjener å siteres:

I mer enn 18 år i Norge har jeg grublet over nordmenns mystiske holdninger: De var isolert i Europas utkant i århundreder i tette skoger og høye fjell. Plutselig strømmet innvandrere inn i løpet av de siste 30 årene, velferd fikk nordmenn til å se verden som turister. Men dette har ikke bidratt til at nordmenn orienterer seg utover.

Tvertimot virker dette på en motsatt måte. Nordmenn, som var en del av den europeiske kulturkrets, trekker seg stadig tilbake og distanserer seg fra resten av verden, Europa også. Det fjerne Østen blir fjernere og Europa blir «det andre» – det eksotiske. Er dette en slags kollektiv arroganse eller egoisme?