Erkebiskopen av Canterbury, Dr Rowan Williams, har igjen laget oppstyr med sine synspunkter. Denne gang med en artikkel som kan tolkes som en sammenligning mellom Gordon Browns motkonjunkturpolitikk og politikken i Det tredje riket.

Williams virker ut av stand til å forstå at parallellen han trekker inviterer til gale assosiasjoner. Hans utgangspunkt er et foredrag den kjente teologen Karl Barth holdt, der han sa at budskapet i julen ikke handler om prinsipper, men noe helt annet, og at man av og til må legge prinsippene til side for å forstå dette.

Det har vi mennesker vankelig for å gjøre, skriver Williams. Som nå under den økonomiske krisen er det prinsipper det er snakk om. Men kanskje disse hindrer oss i å se de menneskelige omkostningene, skriver Williams.

Han sier det samme var tilfelle i i Tyskland i desember 1931, da Barth holdt sin preken. Men dette er historisk feil. Det var ikke «disse prinsippene» som gjaldt i Tyskland. Da var ennå ikke kampen om demokratiet avgjort.

What Barth saw beginning to take its grip on Germany in 1931 was a system of «principle» that worked quite consistently once you accepted that quite a lot of people that you might have thought mattered as human beings actually didn’t. As the nightmare decade unfolded, the implications of this became clearer and clearer. And what he was warning against was the temptation of unconditional loyalty to a system, a programme, a «cause» which was essentially about «me and people like me». It’s about the danger of my agenda, our needs, the programme of this particular group, its safety and prosperity.

Det virker dessuten besynderlig å sammenligne prinsippene under Det tredje riket med prinsippene til en Labour-regjering. Hva er relevansen?

Williams spør om vi ser de menneskelige omkostningene: hvordan skulle politikken sett ut som tok hensyn til disse? Browns regjering bruker nå over 2 milliarder kroner om dagen på motkonjunktur og har programforpliktet 5.000 milliarder kroner til å stimulere etterspørselen. Likevel klager Williams. Han har ingen egne forslag.

The unprincipled question won’t be silenced: what about the particular human costs? What about the unique concerns and crises of the pensioner whose savings have disappeared, the Woolworths employee, the hopeful young executive, let alone the helpless producer of goods in some Third-World environment where prices are determined thousands of miles away?

Det kan virke som om erkebiskopen blander sammen det verdslige og det religiøse regime på en uheldig måte. Erfaringene på det ene område lar seg ikke overføre på det andre uten å gjøre stor skade.

Put aside your principles and remember: all you need is love