Gjesteskribent

Det er tegn til en solidaritet mellom Kirken og representanter for islam, i betydningen: moralsk opprustning, og respekt for religiøs samvittighet og utvidelse av det religiøse domene. Kan det være slik tanker bak erkebiskop Rowan Williams utspill om sharia-domstoler?

Times-kommentator David Aaronovitch har finlest talen Williams holdt torsdag. Intervjuet med BBC var bare et destillat. Hva var det han egentlig sa? Han sa at den økende sekulariseringen av samfunnet krever en debatt om den religiøse samvittighet bør beskyttes i høyere grad.

Her er det grunn til å minne om den nye ekteskapsloven som er kjønnsnøytral. Homofile har full rett til å bli viet, på linje med heterofile. Kirken sier ritualet er utformet for heterofile, og at det ikke kommer på tale å vie homofile. Noen har tatt til orde for at de bør tuktes til det, og Kirken svarer at da kan det være den dropper vielser.

Slike konflikter havner man i når man vil kjøre rettighetslinjen helt ut. Hva veier tyngst: kirkens samvittighet, eller homofiles rettigheter? Den tolerante liberale som vil innvilge muslimer særkrav, kan ikke være mindre tolerante overfor kirken eller kristne.

Williams tok utgangspunkt i at det finnes reservasjonsrett av samvittighetsgrunner, som ved aborter, og spurte om man ikke bør utvide problemstillingen, i takt med at økende befolkningsgrupper har «andre lojaliteter».

Williams gjentok dette i sin tale til det angelikanske Kirkemøtet igår, the General Synode:

«While there is no dispute about our common allegiance to the law of the land, that law still recognises that religious communities form the consciences of believers and has not pressed for universal compliance with aspects of civil law where conscientious matters are in question.

«There are signs that this cannot necessarily be taken quite so easily for granted as the assumptions of our society become more secular. We ought to keep an eye on this trend; and if we do, we shall have to do more thinking about the models of society and law we work with. It’s an area where Christians and people of other faiths ought to be doing some reflecting together.»

Men, sier Aaronovitch, det er stor forskjell på hva en minoritet foretar seg, som feks. ortodokse jøder, og det en stor minoritet, som muslimer, gjør.

And again he mentions those doctors who are permitted to exercise their consciences in the matter of performing abortions. «It is difficult to see,» said the Archbishop, «quite why the principle cannot be extended in other areas.»

Well, no it isn’t, actually. These «rights of conscience» have unmentioned corollaries: the gay couple denied a chance of adoption and the woman who – if surrounded by Catholic doctors – may not get the treatment to which she is entitled. It is only if such exemptions are rare that they can be at all tolerable. The implication of the Archbishop’s speech is that he wants them to be less rare.

Williams snakker om sekularisering. Men det er vitterlig en motsatt bølge til stede – en sterkere religiøsitet. Hvis samvittighet skal være rettesnor: hva da med apotekere som ikke kan selge angrepiller eller prevensjon? Leger som ikke kan behandle motsatt kjønn? Hvis man først slipper samvittigheten løs, kan den anrette stor skade.

Det finnes en flik av kirkelig tankegang som er besnæret av denne reservasjonsretten og ser den som et bolverk mot avkristning/a-religiøsitet.

Men svaret på et multietnisk samfunn er ikke reservasjonsrett, som vil føre til babylonsk forvirring, men fair play ut fra klare prinsipper om religiøs ikke-innblanding. Med den viktige presisjon at den humanistisk-kristne kulturarven ikke regnes som misjonering, men opplysning, da den er en forutsetning for utvikling av den kritiske tanke. Kun ved å opprettholde den kritiske fornuft og verdiene den forutsetter, kan en ha et håp om å skape et levelig offentlig rom. Hvis de religiøse særkravene får slippe til, vil alle i offentlig sektor – lærere, helsesektoren, politi, offentlig byråkrati, få innsnevret sitt handlingsrom og bli utsatt for et utålelig press.

Forslaget om større plass for religion og religiøsitet høres besnærende ut (bla. prost og Ap-mann Trond Bakkevig har gitt utrykk for samme syn). Inntil man spør: hva med de som ikke vil innordne seg sin religiøse kommunitet? Det problemet nevner ikke erkebiskop Williams.

The final problem is that the Archbishop’s whole approach, if adopted, would change this, not least because the new religious minorities are so much bigger than the old ones. Acting as the effective general secretary of the National Union of Priests, Rabbis, Imams and Allied Pontiffs (or PRIAPus), he privileges religion over all other kinds of identities, but fails to point out why his proffered leeway should not also be taken up by Scientologists, Mormons, football clubs, political parties and any other community that offers «social identity and personal motivation». Why should certain doctors not refuse to see women patients? Or deny blood transfusions? Why should Spurs- supporting cab drivers not dump Arsenal passengers in South London?

I stedet for integrering får vi fragmentering.

Ett av Williams argumenter er at istedet for uautoriserte sharia-domstoler i dølgsmål, er det bedre å invitere ansvarlige representanter til dialog og virksomhet i full offentlighet.

Men her dukker det opp nye nytt: En velmenende vestlig anglikansk leder, får svar fra anglikanere i andre verdensdeler, fra kirker som lever med og under islam. De har personlige erfaringer det er vanskelig å ignorere:

Dr Chris Sugden, of Anglican Mainstream, a conservative evangelical group, called for a debate on «the proper inclusion and accommodation of people of other faiths and legal systems into British society». He told the Synod that he had over the past few days received e-mails from concerned clergy in Sudan, Nigeria and Pakistan. They had warned him that «Islam has never allowed itself to remain a subservient legal system. Neither can its system be taken piecemeal. It is exclusive and integral.»

Sorry for any confusion but it is my right and duty to talk about religion and the law’


I’ve read it so you don’t have to