Christian Skaug 
Generalsekretær i AUF Jan Halvor Vaag Endrerud gir i et innlegg på Facebook tirsdag eksempler på netthetsen mot AUF-leder Gaute Skjervø.
VG siterer fra eksemplene:
«Kan ikke forstå hvordan Breivik kunne bomme på han, enklere bytte er vanskelig å finne. En diger fettklump som for det meste beveger bare kjeften. Og ut der kommer det mye løgner. Han er den fødte Aper.»
«Slepp ut ABB han har meir å gjera her vist, ein del feite idioter at.»
«Kanskje på tide Gaute å dø. Trur neppe du blir savnet.»
«Det burde vert en lov som sier att sånne som dette individet ikke har livet rett.»
«Han burde gå med rustning. Voldsalarm stopper ikke kuler.
«Fyren trenger å bli utsatt for en solid dose fornedringsvold. Sleng på et par muslimske analvoldtekter også.
Det vil stride mot manges rettferdighetssans at uttalelser som dette kan fremsettes helt konsekvensfritt.
Men det vitner om at det rettslige vernet mot individuell sjikane i dag nærmest er opphørt. Siden 2015 er ærekrenkelser ikke lenger straffbare, så lenge de ikke kan anses som trusler eller personforfølgelser.
Man kan straffritt ønske seg noens død, hvilket må sies å være hatefullt. Men individuelt hat er tilsynelatende ikke straffbart, mens gruppebasert hat er det.
VG viser til straffelovens § 185:
Kort fortalt gjør § 185 det straffbart å komme med visse diskriminerende eller hatefulle ytringer. Loven beskriver dette som å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt mot noen, på grunn av:
hudfarge eller nasjonal/etnisk opprinnelse
religion eller livssyn
seksuell orientering
kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
nedsatt funksjonsevne.
Derimot er det tilsynelatende straffritt å uttrykke hat mot et enslig individ for hva vedkommende er, så lenge det ikke kan knyttes til gruppetilhørighet. At grupper har sterkere vern mot hat enn individer, fremstår som noe av et paradoks.
Kjøp bøker fra Document Forlag her!
