Elbussene som skulle erstatte forurensende dieselbusser rundt Oslo, er blitt så tunge av batteriene at fylkesveiene ikke tåler dem.

Akershus skulle vært ferdig med dieselbussene i 2028. Nå kan fristen ryke til 2031.

Årsaken er ikke kulde denne gangen, men vekt. Batteriene gjør elbussene langt tyngre enn dieselbussene de skal erstatte, og store deler av fylkesveinettet er rett og slett ikke bygget for å bære dem.

– Vi ser at dette er et større problem enn vi håpet, sier samferdselsråd Håkon Snortheim (H) til NRK.

På Hadeland har kollektivselskapet Ruter regnet seg frem til at over 40 prosent av veiene ikke tåler vekten. Der skulle nye elbusser erstatte dieselbussene i 2028. Nå ber selskapet om å få vente til 2031. Også i folkerike områder som Romerike og Asker åpner det borgerlige fylkesrådet for å utsette.

Snortheim avviser at fylket kan vedta seg ut av problemet ved å heve veienes tillatte vektgrense.

– Bussene veier det samme uansett. Så selv om man får dispensasjon, vil resultatet være at man kjører i stykker veien, sier han.

Samme vegg i øst og vest

Dette er ikke et Akershus-fenomen. I Vestland sliter Skyss med nøyaktig det samme.

– Det er en del veier som ikke tåler vekten av elbussene som er tilgjengelig i dag, sier pressekontakt Øyvind Strømmen i Skyss.

I den nye busskontrakten i Indre Sogn er løsningen at 40 prosent av bussene fortsatt skal gå på diesel. Ikke fordi noen ønsker det, men fordi vegnettet ikke holder.

Statens vegvesen bekrefter at problemet er velkjent.

– Statens vegvesen er kjent med at enkelte elbusser er tyngre enn det deler av vegnettet i dag er dimensjonert for, sier avdelingsdirektør Anette Hauge.

Skattebetaleren betaler dobbelt

Pengesiden er det interessante. I Akershus’ reviderte budsjett settes det av 150 millioner kroner ekstra til veivedlikehold for å forberede veiene på de tunge bussene. Samtidig sparer fylket 180 millioner på å utsette innfasingen – penger som skulle gått til å bygge om bussanleggene for elektrisk drift.

Med andre ord: Skattebetaleren betaler for å klargjøre veier som ikke tåler bussene, og for forsinkelser i et prosjekt som allerede er forsinket. Pengene som «spares», er penger som var planlagt brukt på den samme satsingen.

Vektproblemet kommer på toppen av en historikk de fleste Oslo-pendlere kjenner på kroppen.

Vinteren 2023–2024 kollapset deler av busstilbudet i hovedstaden da kulda satte inn. Rekkevidden på de nye elbussene ble nesten halvert: Ned mot 140 kilometer i desemberkulda, mot rundt 250 i godvær. En dieselbuss går til sammenligning rundt 420 kilometer på en tank. På den verste dagen, 8. januar 2024, ble nesten 1000 avganger innstilt. Den 24. januar stoppet busstrafikken i Oslo og Bærum tidvis helt opp.

Det skjedde igjen i januar 2026. Da skyldte Ruter på «materiellmangel» – et ord som i praksis betyr elbusser som ikke starter, ikke tar lading, eller har mistet for mye rekkevidde til å kjøre.

Og advarselen kom på forhånd. Teknisk Ukeblad har dokumentert at Ruter ble advart av egne innleide konsulenter mot å elektrifisere for raskt. Selskapet doblet antallet elbusser likevel – og har siden nektet å svare på spørsmål om saken.

Dyrere – også på papiret

Elbussene er heller ikke billige. En ny dieselbuss lå i 2023 på rundt 2,6 millioner kroner. En tilsvarende elbuss kostet rundt 4,2 millioner – omtrent det dobbelte. Til det kommer milliardinvesteringer i ladeanlegg.

Flere fylker har regnet på det og takket nei. Rogaland bestilte i 2019 nye dieselbusser til Ryfast-tunnelene fordi elbussene ville kostet 8,6 millioner kroner mer i året, pluss 21,6 millioner i engangsinvesteringer.

Transportøkonomisk institutt slår fast at elektrifisering ikke løser kostnadsproblemet. Kostnaden per rutekilometer ventes å øke med rundt ti prosent fra 2025 til 2035, selv justert for inflasjon.

– Selv om bussene blir elektriske, forsvinner ikke kostnadsutfordringen, heter det fra instituttet.

Tvunget fra oven

Hele satsingen hviler på et statlig pålegg. Siden 2022 har staten påbudt fylkene å kjøpe utslippsfrie busser. Klimamålene ble vedtatt i bystyrer og på fylkesting. Men vekten, kulda og prisen lar seg ikke vedta bort.

For passasjeren betyr det at den grønne bussen foreløpig stort sett er grønn på utsiden. Innvendig går det fortsatt diesel – og slik blir det i flere år, enten passasjerene synes det er greit eller ikke.

SV mener fylkesrådet bruker problemene som unnskyldning.

– Klimaproblemene gjør at vi må legge om, og da holder det ikke å be om utsettelse på utsettelse, sier Tuva Todnem Lund (SV).

Kjøp boken på Document Forlag