Erling Marthinsen 
Nord-Irlands førsteminister, Sinn Féins Michelle O’Neill, fordømmer dopptøyene etter knivangrepet i Belfast. Men dette fremstår som rent hykleri.
Samtidig har nye uroligheter oppstått i Belfast for andre kveld på rad.
Politikere fra alle partier i Nord-Irland, deriblant Michelle O’Neill, brukte kvelden og det meste av natten på å fordømme opptøyene, og understreket at det ikke er plass til vold i Nord-Irlands gater, skriver Rory Hanrahan i The Telegraph.
Han mener dette er grovt hykleri på grunn av O’Neills tidligere uttalelser.
Den mentale gymnastikken og hykleriet var helt utrolig. For bare et par år siden uttalte O’Neill offentlig at det under «The Troubles» ikke fantes noe alternativ til IRA-bevegelsens brutale drap og bombeangrep, som kostet tusenvis av mennesker livet. I et BBC-intervju fra 2022 sa hun:
«Jeg tror det ikke fantes noe alternativ den gangen, men nå har vi heldigvis et alternativ til konflikt, og det er Good Friday-avtalen.»
Good Friday-avtalen, som på norsk kalles Belfastavtalen, ble signert 10. april 1998.
Sinn Féin ble allment ansett som den politiske fløyen til Irish Republican Army (IRA) gjennom de tiårene med konflikt i Nord-Irland som gikk under navnet «The Troubles». IRA kan beskrives som en blanding av milits og terrorgruppe.
Det er godt dokumentert at IRA hadde kontakt med, og fikk støtte av, islamske militante grupper, deriblant PLO. De fikk millioner i støtte fra Libya under Muammar Gadaffis tid.
Britisk etterretningstjeneste MI5 frykter at en ny utgave av IRA, New IRA, har tilknytning både til Iran og deres proxy-terrorister Hizbollah.
New IRA tok i april i år ansvaret for en bilbombe utenfor en politistasjon i Belfast, før de advarte om flere angrep.
Michelle O’Neill. Foto: Simon Dawson /No 10 Downing Street/ Wikimedia
Tiden etter The Troubles
Generasjonen som har vokst opp i den relative freden etter 1998, har fått høre at drap ikke er drap og vold ikke er vold, så lenge det tjener den rette saken, skriver Hanrahan.
Er det rart at tilliten er så knapp når nettopp de som en gang rettferdiggjorde vold og terror, nå krever ro fra arbeiderklassemiljøene de har belært i årevis?
De voldelige demonstrasjonene under Black Lives Matter-perioden ble ikke mye kritisert av vestlige politikere. Heller ikke demonstrasjonene etter terroren 7. oktober.
Palestina-arabere som hater Israel og sikkert støtter både Hizbollah og Hamas, blir aldri kritisert på lignende måte. Tvert imot: De fleste europeiske regjeringer støtter dere krav, og fordømmer Israel. Venstreorienterte europeere møter opp i demonstrasjonen.
LHBTQ-aktivister vifter med det palestinske flagget, uten å forstå at de kun ville overlevd i en svært kort tid hvis de gjorde noe lignende i Gaza.
Demonstrasjoner mot den massive immigrasjonen er spredd over store deler av Storbritannia, særlig Irland og England. Skottland er unntaket, siden relativt få av innvandrerne ender opp der. Men denne gangen reagerer også skottene.
Myndighetenes svik står bak
Det er ikke demonstrasjoner som skaper splittelse. Det er myndighetenes totale svik mot sin egen befolkning som skaper raseriet som fører til demonstrasjoner og opptøyer.
Vanlige folk ser at multikulturalismen har slått feil. De gjentatte forsøkene på å benekte det åpenbare undergraver tilliten til institusjonene raskere enn noen demonstrasjon.
Voldelige opptøyer er kanskje ikke en god løsning. Men de som fordømmer disse demonstrasjonene har aldri noen reelle løsningsforslag: De mener det er urbefolkningens feil at vi ikke sørger for at innvandrere blir bedre integrert.
Dette har de messet om i flere tiår, mens innvandrere flommer over grensen og situasjonen blir stadig verre. Til slutt gjenstår voldelige opptøyer og et angrep på statsmakten som det eneste alternativet, særlig når økonomien forfaller totalt.
Personlig har jeg ennå ikke fått noen god forklaring på hva ordet integrering egentlig betyr i praksis, for vanlige norske familier.
Dessuten fordømmer de samme folkene også ikke-voldelige demonstrasjoner, som blant annet de som oppsto i Southport etter at en ung gutt fra Rwanda drepte tre småjenter.
Er alt planlagt?
Konklusjonen beveger seg sakte men sikkert mot at alt er planlagt. At folkevalgte i over femti år har drevet en politikk som sakte men sikkert raserer et helt kontinent kan ikke være en glipp.
Kanskje i de første årene, men etter 2015? Så dumme kan ikke våre såkalte ledere være. Derfor er det mange som konkluderer med at det må ligge en plan bak, særlig siden dette pågår samtidig i alle land i Vest-Europa, kanskje med unntak av Portugal.
Men sier man noe slikt blir det avfeid som en konspirasjonsteori. Det samme skjedde med de som våget å hevde at covid-viruset kom fra et laboratorium i Wuhan, Kina.
Nesten fem år senere konkluderte CIA med at denne konspirasjonsteorien sannsynligvis stemte med virkeligheten.
Hanrahan avslutter:
Den virkelige prøven for politikerne kommer først når de må ta tak i innvandringstallene, den mislykkede integreringen og boligkrisen som har skapt denne vreden. Ellers vil gatene fortsette å tale, og neste gang vil de gjøre seg enda mer gjeldende.
Merkelig nok nevner Hanrahan ikke volden, drapene, terroren og den industrielle voldtekten av flere titusener unge britiske jenter, kjent som grooming-skandalen.
Ny natt med uroligheter
Den andre natten med uroligheter er i gang etter knivangrepet mot Stephen Ogilvy mandag, skriver The Times.
Politiet bruker vannkanoner mot demonstrantene. En 18-åring er arrestert for å ha kastet en bensinbombe mot to politibetjenter.
Britain has fallen.
