Det er blitt sagt at islamofobi er et begrep oppfunnet av fascister og brukt av kujoner til å manipulere idioter. Den beskrivelsen passer perfekt på Danmark, hvor vi nyttige idioter gjennom årtier har trukket oss bukkende og småfisende tilbake for islams voksende krav om dominans og underkastelse.

Ifølge islams hellige skrifter er en muslim alltid et offer, fordi profeten Muhammed i sin ungdom ble avvist og undertrykt av hedenske arabiske stammer. Derfor er alle muslimer i prinsippet ofre. Den vantro fornærmer muslimen ved ikke å anta islam som tro og ideologi. Derfor er muslimen offer, og den etterfølgende hevnen over den vantro anses som en berettiget forsvarshandling. Jihad er ethvert press mot den vantro – voldelig, muntlig, skriftlig eller økonomisk.

I lojal bekjennelse til den islamske offersagen har Muslimernes Fællesråd nettopp publisert en meningsmåling og «analyse», der de beskriver hvordan hele 90 prosent av de spurte muslimene har opplevd islamofobi i form av sjikane, sosial mistenkeligjøring og innskrenkning av deres religionsfrihet. Det har således vært kritikk fra det vantro danske samfunnet av islamske sharia-patruljer, meglingsråd, kjønnsdelte arrangementer, donasjoner til islamske trossamfunn, eierskap av moskeer og tørkle på muslimske kvinner. Sett fra et islamsk perspektiv er det absolutt ingen spøk å være muslim i Danmark, og man må spørre seg selv hvordan de i det hele tatt orker å være her.

Hvis vi forlater den islamske tusen og én natts eventyrsamling og ser på den virkelige verden, kan vi konstatere at islam i Danmark har gått fra seier til seier i all den tiden vi har hatt innvandring fra islamske kultursamfunn. Muslimske migranter kan stort sett leve et arbeidsfritt liv i det danske samfunnet, som anser alle muslimer som traumatiserte og derfor berettiget til førtidspensjon eller annen støtte. Islamske innvandrere mottar livslang kontantstøtte, fordi arbeidsformidlingene ikke orker å stanse uberettigede utbetalinger, ettersom sosiallovgivningen inneholder så mange klage- og ankemuligheter at det anses som billigere for samfunnet å åpne kassene og lukke øynene.

Migranter fra islamske kultursamfunn har forskanset seg i parallellsamfunn med selvjustis, der moskeene fungerer som rådhus, politistasjoner, domstoler og sosialrådgivere. Islamske påvirkningsagenter, enten som enkeltpersoner eller interesseorganisasjoner, sensurerer muslimske elevers adferd i skolene, hvor de holdes borte fra fellesbading, leirskoler, skolefester og julegudstjenester.

Ifølge integreringskonsulent Tina Magaard er den islamske sinnelagskontrollen inngrodd i videregående skoler over hele landet, hvor elever tvinges til å oppføre seg som «gode muslimer» og blir mobbet hvis de blir for «danske». Rektorene er redde for å bli hengt ut som islamofober, og vender ryggen til den økende islamske dominansen. Også på våre universiteter merkes den økende islamiseringen, der særlig studenter fra MENAPT-landene blir utsatt for grov islamsk trakassering hvis de ikke retter seg etter sharia-forskriftene. Og universitetsrektorene? Jo, de «ser med stort alvor på utviklingen», altså den danske modellen.

Islam har skaffet seg en sterk posisjon i offentlig sektor, særlig innenfor omsorgs- og sosialforvaltningen. Det finnes islamske medarbeidere og sympatisører i departementer, etater, råd og utvalg overalt i samfunnet, som nå bevilger nesten 100 milliarder kroner hvert eneste år i trygd til innvandrere fra islamske kultursamfunn. Det utdannes stadig flere islamske leger, advokater, sosialarbeidere og pedagoger, som bidrar til mer innvandring, flere særrettigheter og flere privilegier til det islamske samfunnet i Danmark.

Danske politikere og medier skammer seg så mye over å ha tillatt denne islamiseringen av samfunnet, at temaet er blitt tabu. Det er riktignok kritikk i politikken og pressen av enkelttilfeller i islam som barneekteskap, omskoleringsreiser og homohat, men det er aldri kritikk av det som er roten til alt det onde, nemlig den islamske ideologien, som hater og bekjemper alt det den vestlige kulturen bygger på: frihet, respekt for medmennesker, demokrati og rettsstaten.

Siden ayatolla Khomeini kom til makten og militariserte islam til et angrep på den vestlige kulturen og livsstilen, har islamske ledere lyktes i å tyrannisere de vestlige demokratiene til å se enhver kritikk av islams grusomme straffemetoder, kvinneundertrykkelse og hat mot jøder, kristne og seksuelle minoriteter som rasisme og angrep på trosfriheten. I Danmark gikk det til og med så langt at vi med koranloven kriminaliserte «utilbørlig behandling» av alle hellige islamske skrifter, altså også hele sharia-lovkomplekset, som jo nettopp kanoniserer islams verste grusomheter. Den beryktede Marrakech-traktaten, som gir alle vandrende mennesker flyktningrettigheter, er sammen med koranloven de foreløpige høydepunktene i den danske islamofobien.

Den islamske ideologien og troen er ufortynnet fascisme, en ideologi som undertrykker, forfølger og myrder andre mennesker, ikke for hva de har gjort, men for hva de er: vantro. Så lenge vi ikke tør å ta et oppgjør med islams nedbryting av det danske folkestyret, kulturen og rettsstaten, er vi på vei mot undergangen. Vi vet det. Vi skammer oss. Så mye at vi ikke orker å snakke om det. Så islam er bare der. Og vokser.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!