Advarslene om borgerkrig i Storbritannia har ulmet en stund. Nå virker det som vi er farlig nær. Dråpen som fikk begeret til å renne over, var det grusomme halshuggingsforsøket i Belfast. Denne type grotesk vold er ikke britene vant til, og i Nord-Irland står sinnene i kok. Om det ikke bryter ut fullstendig unntakstilstand med det første, virker det sannsynlig at det blir en «summer of discontent» i øyriket. Britene kan skylde på en innvandringspolitikk som har feilet totalt.

Videoen av det grusomme angrepet på en mann i Belfast er blitt sett millioner av ganger. Den viser bestialitetens sanne ansikt. En forbipasserende som ble intervjuet av The Telegraph, beskriver angriperen som «ikke menneskelig». «Selv nå er jeg redd. Jeg forestiller meg hvordan han gjorde det. Han er ikke menneskelig. Han gjorde det om og om igjen.» Gjerningsmannen er en sudansk asylsøker som fikk fem års oppholdstillatelse av den konservative regjeringen i 2023. Offeret er en nordirsk mann i førtiårene som nå ligger hardt skadet på sykehus.

Likevel irettesettes de som kaller angrepet et tegn på en «fremmed kultur». Jim Allister, parlamentsmedlem fra Nord-Irland, spurte i Parlamentet i går:

«Hva vil bli gjort for å stoppe importen av en fremmed kultur som synes det er passende å forsøke å halshugge noen innen Det forente kongedømmet ..?»

Svaret han fikk av Hilary Benn, statssekretær for Nord-Irland, var forutsigbart og orwellsk. Benn responderte som om han var programmert fra øverste hold: «Jeg er lei meg for at den beærede og lærde gentlemannen brukte ordene ‘fremmed kultur’ (alien culture); hva nøyaktig er det han refererer til?»

Noen kulturer er bedre enn andre

Nei, si dét. Det finnes selvsagt ondskap i alle deler av verden, men visse former for vold – eksempelvis gruppevoldtekter og halshugginger – er svært sjeldne i Vesten. Alle kan se at kulturer er forskjellige og at noen kulturer er bedre enn andre. «Ingenting å se her», later Benn til å mene. Det er ufattelig at erfarne, intelligente politikere som Benn fortsatt later som om flerkultur fungerer.

Menneskene i Nord-Irland ser hva som skjer, og de reagerer på den eneste måten de kan: ved å vise sinne og ødelegge sine egne nærmiljøer. Det er på grunn av politikere som Benn og Keir Starmer og den samlede liberale eliten at vi nå ser Belfast brenne.

I to dager har de holdt på, og det går selvsagt ut over uskyldige, som de to hjemmehjelperne som satt fast i leiligheten der de oppholdt seg i fire timer, mens røyk fra brennende nabohus sivet inn. Natt til torsdag ble 12 polititjenestefolk skadet, og 16 mennesker ble arrestert etter at politiet fikk mursteiner kastet etter seg og bensinbomber ble påtent. I Skottland ble tre politifolk skadet. Politiet planlegger for møtet med enda en natt med voldelige opptøyer.

Stephen Ogilvie har mistet synet i angrepet han ble utsatt for, og familien hans har fordømt opptøyene. De forsvarte innvandrere og sa at de gir «verdifulle bidrag» til Nord-Irland. Man kan spekulere i om ordene faktisk kommer fra familien, eller om de er blitt overtalt til å ytre seg slik av myndighetene. Selvsagt skal vold fordømmes, det gagner offeret like lite som det får slutt på den feilslåtte asylpolitikken. Men politikk har konsekvenser. Integreringen har feilet, og dette er resultatet. Sinnet lar seg ikke stoppe, selv om politikere fordømmer det på det sterkeste.

Feil ordbruk verre enn vold?

For noen år siden var det Katie Hopkins som fikk pepper hver gang det skjedde en terrorhandling eller andre voldshendelser som involverte nyankomne «briter». Etter at det første sjokket la seg, kommenterte Hopkins på en måte som fikk mediene og politikerne til å se rødt, og oppmerksomheten gikk fra de grusomme handlingene til hvor «grusom» Hopkins var.

Nå for tiden er det gjerne Nigel Farage og Rupert Lowe som får unngjelde for å bruke «feil» språk. Så også denne gang. Det skjedde i Nowak-saken, og det skjer nå. Å bruke feil ord er «utilgivelig», ifølge Keir Starmer. Sinne er ikke legitimt, uansett hvor alvorlig hendelsen er. Knapt noe er mer grusomt enn angrepet på både Nowak og Ogilvie. Ogilvie var i tillegg forsvarsløs – han blir beskrevet som både fysisk og psykisk tilbakestående, med dårlig hørsel – og nå er han altså uten syn også. Er ikke nettopp sinne en meget passende reaksjon på slikt barbari?

«Hva slags angrep har vi faktisk lov til å bli sinte for?» spør Douglas Murray i The Spectator. Si dét. Paradokset er at raseriet bare vil vokse, ikke forsvinne, av fordømmelse og fornektelse fra høyeste hold. Raseriet vi ser i Belfast og andre steder er ikke et resultat av rasisme og høyreekstremisme, det er et forutsigbart resultat av åpne grenser. Om det virkelig tar fyr i Storbritannias byer denne sommeren, hviler ansvaret ett sted, nemlig hos regjeringene som i årevis har feilet i sin viktigste jobb: å sørge for at grensene respekteres og innbyggerne er trygge.

Kjøp boken på Document Forlag