Kunstig intelligens (KI) har løst et problem som verdens menneskelige matematikere har mislyktes med i 80 år. Eksperter er forbløffet over gjennombruddet, melder Dagens Nyheter (DN).

En KI-modell fra selskapet Open AI har funnet en løsning på et 80 år gammelt og velkjent matematikkproblem.

«Jeg er fortsatt litt i sjokk», forteller Svante Linusson, professor i matematikk ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm.

Problemet ble formulert i 1946 av den meget produktive ungarske matematikeren Paul Erdős og handler om hvor mange like lange streker det er mulig å tegne mellom punkter på et stort papirark. Erdős var kjent for å stille spørsmål som så villedende enkle ut, men som det kunne ta dyktige matematikere tiår med hardt arbeid å løse. Noen ganger, som her, lovet han en sum penger til den som lyktes.

Spørsmålet om strekene mellom punktene ble ansett som spesielt interessant, og det var et av Paul Erdős’ favorittproblemer, som han ofte kom tilbake til. Mange andre matematikere har lagt ned mye arbeid på det.

KI-en som løste problemet, skrev også en forskningsartikkel om løsningen.

«Hadde det vært et menneske som hadde gjort det, kunne artikkelen blitt publisert i de aller mest prestisjefylte tidsskriftene, og personen ville vært en sterk kandidat til jobber ved de aller fleste universiteter over hele verden», forteller Linusson.

Paul Erdős selv antok at det er mulig å trekke flest mulig streker hvis punktene ligger i et rutenett. Senere har andre matematikere funnet andre mønstre som gir noe flere streker. Men det siste gjennombruddet skjedde for mer enn 40 år siden. Fram til nå har ingen kunnet bevise om det virkelig var det beste alternativet, eller om det finnes en øvre grense for hvor mange streker man kan trekke.

KI-en klarte å vise at Erdős’ antagelse var helt feil, og at det finnes andre måter å ordne punktene på som kan gi betydelig flere streker.

«Den fant verktøy innenfor en annen del av matematikken. Og den bruker dem på en svært elegant måte. Den har på en eller annen måte forstått flere vidt forskjellige matematiske områder og hvordan den skal anvende dem på dette problemet», kommenterer Svante Linusson.

Utviklingen innen kunstig intelligens går svært fort nå, og det brukes enorme summer på å utvikle stadig kraftigere KI-er. For noen måneder siden ville ikke dette vært mulig, hevder Linusson.

«Jeg hører om stadig flere som tar fram sine gamle favorittproblemer og ser om KI-en kan hjelpe dem der de tidligere har gått seg fast. Og noen ganger lykkes den. På en eller annen måte har man klart å lage en KI-modell som kan resonnere logisk i mange, mange trinn, og få det riktig. Det er utrolig imponerende, og også på mange måter litt skremmende», sier han.

Kjent biolog antyder at kunstig intelli­gens har ut­viklet bevissthet

«Noen sa at det kanskje er en guddommelig rettferdighet bak dette. Det er jo matematikere og programmerere som har skapt KI. Og nå er det programmerere og matematikere som er de første til å bli erstattet av modellene».

Matematikk er et godt område å teste modellene på, siden det finnes veldefinerte problemer der det er tydelig om svaret er riktig eller feil. Men å løse vanskelige matematiske problemer er neppe de store teknologibedriftenes endelige mål.

«De satser jo hundrevis av milliarder på sine KI-modeller. Og den betalingskapasiteten finnes ikke hos matematikkprofessorer. Dette er mer som reklame for dem», sier Svante Linusson.

Men modellene blir kanskje bare tilgjengelige for dem som har råd til å betale, samtidig som mange mennesker mister jobbene sine når de blir erstattet av kunstig intelligens.

Finansministre og bankfolk uttrykker bekymring for ny og kraftig kunstig intelligens

«Det jeg ser på som det farligste, er at ondsinnede personer kan utvikle KI-modeller som kan knekke alle datasystemene våre og presse oss for penger og tjenester. Da blir vi ikke slaver av KI-en, men av den som kontrollerer KI-en».

Det finnes mange mulige dystopiske fremtidsscenarier. Derfor må spørsmålet om kunstig intelligens settes høyt opp på den politiske dagsordenen, mener Svante Linusson. Det pågår en rekke kriser i verden nå, men dette overskygger kanskje alt, tror han.

«Når vi ser tilbake på vår tid, er det kanskje KI vi burde ha fokusert mest på. For det er det som kan forandre samfunnet mest, hvis det ikke blir bra».

For å ta det enda lenger: Vil det være mennesker eller noe annet som ser tilbake på historien i framtida?

«For en uke siden ville dette bare vært en vits for meg. Men nå er jeg litt usikker på om det virkelig er en vits lenger», sier Svante Linusson til Dagens Nyheter.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!