Luftfartsforsker ved UiT knuser drømmen om elfly i nær framtid. Gapet mellom dagens batteriteknologi og kravene til kommersiell luftfart er enormt.
I 2017 spådde Jan Otto Reimers i Avinor at de første elflyene ville bli satt inn i rutetrafikk innen ti år.
Spesialrådgiver Reimers var den såkalte elfly-revolusjonens ansikt utad. Han sammenlignet utviklingen med elbilens suksess, og forventet en lignende utvikling for elfly. Men spådommen hans viste seg å være nok en illusjon skapt av en annen drøm, om det grønne skiftet. Elfly-revolusjonen er ikke gjennomført.
Den grønne kollapsen XVIII: Full stans for den fremste elfly-satsningen
Bright Appiah Adu-Gyamfi ved Universitetet i Tromsø, som er Norges første doktor i luftfart og har forsket på elfly, avviser at drømmen kan oppfylles med det første. Han mener det vil ta minst 30 år før vi får se elfly i rutetrafikk, skriver NRK.
Adu-Gyamfi har i sin forskning blant annet funnet ut at batterikapasiteten på elfly er dårligere enn det mange hevder og myndighetene ofte tror.
– Totalt sett, hvis du ser på en strekning fra A til B, så vil du ha cirka 50 prosent mindre batterikapasitet enn dagens drivstoff.
Teknologien kan muligens løses på litt sikt, men dette er langt ifra den største flaskehalsen. Luftfarten må utforme og innføre nye sikkerhetsstandarder og helt nye rutiner for pilotene. I tillegg må man også bygge tilstrekkelig med ladeplasser.
– Det er ikke motorene som bremser oss, men papirarbeidet. Skal vi fly elektrisk hver dag, trenger vi et helt nytt system for sertifisering og lading, sier luftfartsdoktoren.
Sertifiserningen vil ta mye tid.
– Det kan ta mellom 5 og 6 år å få én enkelt komponent – for eksempel en sensor – sertifisert av IASA.
Derfor vil det ta svært lang tid før elfly kan gå i rute med passasjerer.
– Hvis vi ikke lemper på regelverket og har den samme standarden, vil det ta lang tid. Jeg tror det kommer til å ta mer enn 30 år.
Spesialrådgiver Reimers er fortsatt optimist
I dag erkjenner Reimers at det vil ta lengre tid enn han spådde før elfly i rutetrafikk blir en realitet. Men han har fortsatt troen, og mener Norge skal være testarenaen som endrer luftfarten.
– Det er vanskelig å spå om framtiden, og det vi presenterte i 2017, var et scenario. Optimisme er nødvendig, og er grunnlaget for endring. Det er svært vanskelig å forutse tiden det tar å etablere nytt regelverk parallelt med teknologiutviklingen.
På spørsmål om hvorvidt Avinor forsøkte å selge en umoden drøm, svarer han:
– Jeg vil heller si at Avinor og Norge tok en internasjonalt synlig rolle som pådriver for noe man mente var riktig retning.
– Det at Norge tok ledertrøyen, er en viktig grunn til at internasjonale aktører har sett til Norge som testarena. Det hadde ikke skjedd uten at noen turte å være tidlig ute med tydelige ambisjoner.
Norge som testarena er sjelden lønnsomt. I klimatiltak forsøker Norge hele tiden å være først og investere mest. Slik tror våre politikere at Norge kan inspirere politikere i andre land.
Et par gode eksempler på dette er Norges utvikling av karbonfangst og -lagring (CCS). Et annet eksempel er den ekstremt kostbare elektrifiseringen av sokkelen og den voldsomme satsingen på å få alle nordmenn til å kjøpe elbil.
Våre politikere har selv latt seg inspisere av andre land, og har brukt enorme summer på vindkraft på land og til havs. Myndighetene har dessuten lagt et ekstra press på hvor mye klimakutt vi må klare for å nå disse selvpålagte klimamålene, ved å unnlate å inkludere skogen i regnestykket, som det eneste landet i Europa.
Luftfartstilsynet er fortsatt optimister, og tror på elfly i kommersiell trafikk om få år.
– Det vi gjør fra norsk side nå, er å prøve flyene ut, slik at vi kan være med på å fjerne barrierer og se til at resten av systemene er klare, sier Jan Petter Steinland, leder for innovasjon og utvikling i Luftfartstilsynet.
Helt i innledningen av artikkelen spør NRKs journalister: Når kan vi egentlig fly til Syden uten å kjenne på flyskam?
Trolig klarer de aller fleste nordmenn den dag i dag å ta en flytur uten å skamme seg.


