Konkursen i batteriselskapet Morrow medfører tap for eiere og kreditorer på nærmere fem milliarder kroner. Staten og kommunene står igjen som de store taperne. Det vil si: Regningen er allerede sendt skattebetalerne, i form av skatter og avgifter.

Konkursen i batteriselskapet Morrow er den tredje store batterikonkursen i Norden. Først forsvant batteriselskapet FREYR. Deretter svenske Northvolt. Nå er det Morrow som tar turen til skifteretten.

– Dette vil Morrow gjøre annerledes, uttalte Morrow-sjef Lars Christian Bacher i kjølvannet av konkursen i Northvolt. Det var 27. september 2024, mens de hadde inne en lånesøknad på 1,5 milliarder kroner hos Innovasjon Norge.

Men kort tid etter at lånerammen ble innvilget, måtte Morrow nedbemanne. 60 personer mistet jobben. Bacher kalte det å ta strategiske grep.

– Det er riktig og viktig at vi tar disse grepene for å øke tryggheten for de gjenværende arbeidsplassene. Med rundt 180 ansatte vil vi fremdeles være en stor privat arbeidsgiver i Agder, uttalte han til E24.

Hva visste Morrow-sjef Lars C. Bacher? Foto: Terje Pedersen / NTB

Privat arbeidsgiver?

Men hovedtyngden av eierskapet og omtrent all kreditt er på offentlige hender.

For de to største private eierne – Siemens og ABB, med til sammen 26 prosent av aksjene – var trolig utsiktene til utstyrsleveranser det som kanskje fristet mest, gitt den aktive næringspolitikken til regjeringene Solberg og Støre. Den tredje største private eieren, Bjørn Rune Gjelsten, gjennom Noah AS, som eier 5,8 prosent, hadde ikke deltatt i emisjonen på 48,4 millioner euro i mai 2024, men lot seg vanne ut.

Dermed er det norske skattebetalere som har tatt den største støyten, gjennom stat og kommune.

Til sammen er 3,3 milliarder i innskutt egenkapital gått tapt. I tillegg er lån, garantier og offentlige tilskudd på mer enn 1,6 milliarder gått med i dragsuget.

Å Energi og Nysnø Klimainvesteringer

Den største aksjonæren i Morrow er energiselskapet Å Energi, med 49,9 prosent av aksjene. Styreleder i Å Energi, og øverste ansvarlige for selskapets strategiske satsing innen fornybar energi, som også inkluderer det fallerte solenergiselskapet Otovo, som det kun er smuler igjen av på Oslo Børs, er Maria Moræus Hanssen.

Styreleder Maria Moræus Hanssen har tapt 1,9 milliarder kroner for Å Energi.
Foto: Lise Åserud / NTB

Den største eieren i Å Energi er Statkraft, med 32,6 prosent. Nest største eier er Drammen kommune, med 13,2 prosents direkte eierskap, samt 26 prosent eierskap i Vardar, som eier 4,3 prosent, og som ellers er eid av en rekke Buskerud-kommuner, samt Asker kommune. De resterende 49,9 prosentene av eierskapet fordeler seg på kommunene i Agder fylke.

Den andre statlige eieren er Nysnø Klimainvesteringer, med 2,2 prosent. Dette selskapet ledes av tidligere værdame Siri Kalvig. Det betyr at staten, gjennom Statkraft og Nysnø, samt diverse kommuner, eier 52,1 prosent av aksjene. Disse aksjene har nå en verdi lik null.

Værdame Siri Kalvig, administrerende direktør i Nysnø klimainvesteringer, har tapt mer enn 80 millioner statlige kroner.
Foto: Carina Johansen / NTB

Med konkursen har stat og kommune tapt 1,7 milliarder kroner på aksjene.

Men tapene til Å Energi og Nysnø stopper ikke der. De er også lånegarantister.

Innovasjon Norge og Siva

Innovasjon Norge innvilget en låneramme på 1,5 milliarder kroner til Morrow i desember 2024. Den består av tre deler. 400 millioner kroner fra Grønn industrifinansiering, 500 millioner kroner som er garantert av eierne, og 600 millioner som ikke er trukket opp, grunnet manglende garanti fra eierne. Ergo er 900 millioner kroner eksponert.

Å Energi står for halvparten av eiergarantien – 250 millioner kroner. Det betyr at Å Energi alene har tapt 1,9 milliarder kroner på Morrow. Siri Kalvigs Nysnø kan kvittere med et tap på over 80 millioner kroner.

– Lånet på 400 millioner er sikret med pant i omløps- og anleggsmidler, skriver spesialrådgiver i Innovasjon Norge, Kjetil Storkmo Bergmann, i en e-post til Document.

Men først skal de ansatte ha lønn og feriepenger i oppsigelsestiden, samt at leverandører har sine krav.

Det kan hende at staten, gjennom Innovasjon Norge, møter seg selv i døren gjennom det statlige eiendomsselskapet Siva, ettersom Siva har investert i Morrows fabrikkbygg i Arendal. Morrow leier riktignok bygget på kommersielle vilkår. Men risikoen for Siva (staten) avhenger av hvor lang tid bygget vil stå ledig, og om det i det hele tatt kommer inn en tilsvarende leietaker.

I tillegg har Morrow mottatt offentlige tilskudd gjennom virkemiddelapparatet i Norge og EU på til sammen 202 millioner kroner.

Ergo kan mer enn 1,6 milliarder kroner i lån anses som tapt. Sammen med innskutt egenkapital på 3,3 milliarder kroner ligger det totale tapet på nærmere 5 milliarder kroner.