Nok en gang har Staten begitt seg ut på en utbygging som har ført til en massiv kostnadssprekk. Den nye kraftlinjen mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark ble satt til 1,5 milliarder kroner.

Nå har prisen alt passert 9 milliarder kroner. Det betyr en økning på 500 prosent på bare tre år.

Statnett kommer med en slags forklaring på hvorfor, men problemet ligger i det som ligner et mønster når det gjelder offentlige kostnadsoverskridelser ved store offentlige utbygginger i landet. Oslo kommunes nye vannforsyning er kanskje det tydeligste eksempelet i nyere tid. Da bystyret sa ja i 2019 var prisen 9,2 milliarder kroner. Ved inngangen til 2026 er det anslått at prosjektet vil koste totalt 30 milliarder kroner.
Prisen for denne enorme sprekken er det skattebetalerne som får gjennom kraftig økte vann- og avløpsgebyrer i årene som kommer.

Politikere går fri

Fornebubanen var i 2019 beregnet til 18,5 milliarder kroner, men anslagene for 2026 viser nå en sum på minst 31,3 milliarder kroner. Follobanen økte fra 26 milliarder kroner i 2014 til 38 milliarder kroner da den sto ferdig i 2022. Banen har i etterkant sågar vært full av feil og mangler.

Det var Lan Marie Nguyen Berg som var byråd for miljø og samferdsel i Oslo fra 2015 til 2021, og som dermed hadde ansvaret for Fornebubanen. Hun måtte gå av som byråd i juni 2021 da hun også hadde ansvar for sprekken med vannforsyningen til Oslo. Det var hele straffen hun fikk for milliarder av kroner rett ned i sluket av skattebetalernes penger.

Andre kjente eksempler er Stortingets utbygging i Prinsens gate 26 i 2014 som hadde en kostnadsramme på 1,1 milliarder kroner. Da bygget sto ferdig i 2018 hadde kostnaden økt til 2,3 milliarder kroner. Nasjonalmuseet på Vestbanen økte fra 3,5 milliarder i 2013 til 6,1 milliarder kroner i 2022. Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo gikk fra 7 milliarder i 2018 til over 12,4 milliarder kroner i 2024.

De fleste husker vel også renseprosjektet på Mongstad.

Vanlig verden over

Hverken staten eller kommunene ser ut til å ha tilstrekkelig kontroll på økonomien når store prosjekter settes i gang. Budsjettene som legges frem er nesten alltid altfor lave i forhold til hva man ender opp med. Spørsmålet det må være betimelig å stille er hvorfor? Har ikke det offentlige Norge folk som er gode nok til å beregne kostnader ved store utbygginger?

Svaret er at dette er helt vanlig rundt om i verden. Professor Bent Flyvbjerg har studert tusenvis av gigantprosjekter over hele verden. Hans konklusjon er krystallklar: 9 av 10 megaprosjekter går over budsjett, uavhengig av om det er staten eller private selskaper som står bak.

Den største forskjellen er ikke om kostnadene sprekker, men hvem det er som må lide økonomisk. Det er alltid skattebetalerne.

I det offentlige er det skattebetalerne som får lide, og utbyggingen fullføres nærmest uansett og uten fare for konkurser.

I det private kan det føre til konkurs, rettssaker eller at prosjektet stoppes halvveis, men du som skattebetaler må uansett betale for gildet.

Konklusjonen er dermed at store offentlige utbygginger alltid vil komme til å koste deg dyrt.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!