Dagens podkast er foredraget undertegnede holdt for Ål MIFF tirsdag. Å reise Eidsvoll-Oslo-Ål er en reise på flere plan. Document skylder vår lesere å komme på besøk. Alt kan ikke ordnes via en skjerm. Den kan ikke erstatte det fysiske møtet. Å snakke til et kamera kan heller ikke erstatte å møte mennesker ansikt til ansikt. Men mange sier de kjenner igjen skogpod-stemningen. Det er hyggelig. Mange forfattere sier de skriver til en leser. Jeg ser publikum for meg når jeg går i skogen.

Tirsdag møtte jeg dem på Ål. Det var mange solide, gode mennesker, slike som nesten ikke er synlige i dagens Norge.

I lia ned mot veien og jernbanen bygges to kasser parallelt. Eller skulle jeg heller si kaserner. De er kasser. Det bygges tusenvis av dem over hele Norge. De er pregløse og mangler stedlig egenart. Hvem har bestemt at hele Norge skal nedbygges av kassebygg helt uten ornamentikk? Kun firkanter og rette vinkler. Ingen. utsmykning. Du vet ikke om du er i Båtsfjord eller Mandal. Alt ser likt ut.

Det var noen fine trevillaer igjen. Noe av forklaringen er at sentrum, kalt Sondre, brant i 1931 og stedet var uten brannvesen.

På stasjonen møter vi det gamle håndverket, som visste å forskjønne:

Papyrusornament på geriktene… de ser slik ut: