Dagens podkast er foredraget undertegnede holdt for Ål MIFF tirsdag. Å forflytte seg over strekningen Eidsvoll–Oslo–Ål er en reise på flere plan. Document skylder sine lesere å komme på besøk. Alt kan ikke ordnes via en skjerm. Kontakt via en skjerm kan ikke erstatte et fysisk møte. Å snakke til et kamera kan heller ikke erstatte å ha kontakt med mennesker ansikt til ansikt. Men mange sier at de kjenner igjen skogpod-stemningen. Det er hyggelig. Mange forfattere sier at de skriver til en leser, og selv ser jeg publikum for meg når jeg går i skogen.

Tirsdag møtte jeg dem på Ål. Det var mange solide, gode mennesker, slike som nesten ikke er synlige i dagens Norge.

I lia ned mot veien og jernbanen bygges to kasser parallelt. Eller skulle jeg kanskje heller si kaserner. De er kasser. Det bygges tusenvis av dem over hele Norge. De er pregløse og mangler stedlig egenart. Hvem har bestemt at hele Norge skal nedbygges av kjedelige kasser helt uten ornamentikk? Kun firkanter og rette vinkler. Ingen utsmykning. Når du ser dem, vet du ikke om du er i Båtsfjord eller Mandal. Alt ser likt ut.

Det fins ennå noen fine trevillaer. Noe av forklaringen er at sentrum, kalt Sondre, brant i 1931, og stedet var uten brannvesen.

På stasjonen møter vi det gamle håndverket, som visste å forskjønne:

Papyrusornament på geriktene … de ser slik ut: